I syd er det sauen som er problemet. I nord er det reinen.
QIML hadde sendt med oss niste
Hjemmelagd brød og røykelaks. Litt sånn "Wild Hogs" over det hele 
Ett delmål var Nordkapp.
Lokal handelsdame i Honnongsvåg med italienske turister. Litt kjipt at bildet er utydelig, men blikket til dama er ubetalelig
Etter Nordkapp og Honningsvåg trillet vi inn til Lakselv. Må si at vegen var fantastisk. Hugd ut av fjellet. Med vannet nedenfor. Vi overnattet på et vandrerhjem i Lakselv. Så gikk ferden videre ut Porsangerfjorden på østsiden. Via Tana Bru til Kirkenes.
Overnatting i Kirkenes på Thon. Ja, vi hadde telt men det regnet...
Så inn i det ukjente.
Vi hadde begge litt sommerfugler i magen da vi nærmet oss grensen. Visste ikke helt hva som ventet oss. Vi følte vel begge at vi forlot den vestlige verden for noe ukjent. Bak "jernteppet". Når tre snauklipte russere i en liten Lada stirrer på deg og sykkelen din er det fort å bli konfrontert med fordommene sine. Nå det så kommer smil og tommel opp blir man flau på egne vegne.
Grensepassasjen gikk greit. Brukte en time. Mange papirer og sjekking av sykler og bagasje, men vi fikk hjelp av en hyggelig grensevakt som pratet godt engelsk.
Det er en ganske sterk tilstedeværelse av militæret på denne delen av Nordkallotten. Vi måtte gjennom to militære sjekkpunkt. Hyggelige gutter.
Vegene her borte er et kapittel for seg selv. Telemark blir bra i forhold. Det sies at det lokale vegvesen bar flytter rundt på hullene slik at du aldri vet hvor de er :-)
Nikel var som forventet. Gammelt, møkkete og mye røyk. Lurer på hvordan det var for 20 år siden...
Vel ankommet til Murmansk ble vi møtt av Mike. Han er president i Murman Riders. Vi ble tatt veldig godt i mot. Han hadde ordnet et greit og billig hotell til oss. Med Internettilgang. Vi hadde ikke fått tatt ut penger i den lokale valøren. På hotellet tok de ikke kort. Da bladde Mike opp for oss :-) For to helt ukjente.
Vi fikk oss også litt mat. Kjenner at det er litt frustrerende å ikke kunne språket. Enda mer når alt er skrevet speilvendt. Må nok gjøre en innsats her. Det ble mye Gulash. Det eneste vi kunne si
Igjen fikk vi noen fine opplevelser. Mike ba oss om å ta drosje til Red Pub. Drosjesjåføren hadde ikke hørt om denne. Vår russisk var like dårlig som hans engelsk :-) Vi ringte Mike og han oversatte. Etter litt om og men kom vi frem til plassen. Som sagt så var nabolaget "interessant". Tannlegen og jeg kikket på hverandre og smilte. Vi har hatt en kjempetur til nå og dette kunne jo bare bli bedre.
Vel fremme fikk vi bestilt oss en øl hver. Så hørte vi sykler. De rullet inn den enne etter den andre. Til slutt var vi en gjeng. Praten gikk løst og vi koste oss. Det kom mat og drikke på bordet. Noen reiste tidlig og noen sent, men de stilte opp og ville vise sin respekt og hilse på oss. Vi følte oss utrolig godt mottat.
Mike og Alexandr ble sammen med oss hele kvelden. Mange gode historier og mye latter.
Russere i nord er opptatt av krigen. Den andre store. Mange monumenter og minnesmerker over den. De mistet jo også uhorvelig mange mennesker til galskapen...
Krigsmonumentet i Murmansk.
Murmansk.
Men det var verdt det. Som sagt en fantastisk opplevelse.
njet,njet..