Kontrastyring----kom med kommentarer til dette..

[Intruder]

Litt pussig i grunnen, all denne praten om kontrastyring (jadda jadda, æ har vært med på det) Så snart man er utafor tettbygd strøk så er det vel strengt tatt ei forutsetning for å holde sæ på veien, selv de som aldri har hørt ordet praktiserer det vel på landeveien.
Men hvis det er et ukjent begrep/fenomen er det kanskje ikke like lett å se/føle at det er det som foregår, men er man obs på det derimot, så blir kjøringen plutselig både artigere og sikrere. Eller?

Vet jo at det funker,men bruker det ikke bevisst.Kjører forsiktig,og noenlunde vettugt føler jeg..

[bikerdude73]

Min gamle Yamaha SR 500 fra 1978 har absolutt sjel.
Her er noe jeg skrev om en perfekt morgen for meg og min caferacer :-)

MC og sommer

Tidlig sommermorgen. Sola hamrer løs på vinduet og kjemper seg gjennom gardinene.
Jeg er trøtt men uthvilt. Sovet som en stein og kroppen føles deretter.
Ligger og ruller rundt i senga, vil sove mer men sola sier ”Kom deg opp din tulling, det er sommer”.
Jeg kapitulerer og ruller meg ut av senga. Trøtt tryne, stiv og støl kropp. Unngår speilbilde med vilje, klarer ikke å åpne øynene skikkelig enda allikevel.
Trenger ikke et uklart bilde av meg selv så tidlig.
Inntar frokosten stående, noen grove skiver og kald melk vekker kroppen litt mer.
Inn i dusjen, kroppen myknes til med varmt vann og øynene funker etterpå.
Morgenstellet går unna på ekte ungkarsvis. Som et depot-stop i Formel 1.
Tar på en slitt men god Jeansbukse. T-skjorte og sokker.
God MC-jakke sklir fint på plass. Føles deilig.
Kraftige sko legger seg fint rundt føttene. Lang og tro tjeneste hjelper godt.
Tar hanskene, hjelmen og åpner døra. Varm fønvind masserer ansiktet med stor iver.
Alle sommerens deilige dufter strømmer gjennom nesen min. Frisk luft river resten av trøttheten ut av kroppen.
Går ned trappa og bort til boden. Resten av naboene sover. Synd for dem og mer moro på meg. Idet jeg åpner boddøren så virker det som om sykkelen snur seg og ber meg slå av lyset. Men ingen nåde. Jeg ruller den ut av boden og setter den på støtta.
I min egen verden synes jeg at knirkinga og lyden av dekkene mot asfalt høres ut som kroppen min for litt siden når jeg stod opp.
Boddøren presses igjen. Jeg klargjør sykkelen for start.
Presser inn kompresjonshendelen som bare de få utvalgte vet om. Dermed får jeg jobbet det ene stemplet jeg har i perfekt stilling for tenning med kickstarten. Trør den godt til og med et semi-brøl starter sykkelen.
Sommersola har allerede varmet sykkelen godt nok til at den ikke trenger hjelp til å gå på tomgang. Mens sykkelen jobber av seg selv så tas hjelmen på, hanskene følger etter.
Vibrasjonene sprer seg utover kroppen idet jeg setter meg på mitt lille ensylindrede monster. Sykkelen dunker og går. Når jeg tar fatt i gassen og gir litt på så smeller lyden gjennom nabolaget. Støtta går opp og vi ruller sakte ut av parkeringsplassen.
Nå er både sykkelen og jeg våken.
Første krysset så blir jeg stående litt selv om det er ingen biler og klar bane.
Jeg føler pulsen på sykkelen og den føler også mine hjerteslag.
Vi blir fort enige og legger ut på veien og gir på.
Etter litt kjedlige veier er vi snart ute på deilig landevei med den ene svingen mer frydfull enn den andre.
Bekymringer om alt et vanlig liv bringer blir lagt bak oss like fort som asfalt.
Jeg glemmer tid og sted, lever i nuet.
Sykkelen og jeg er enige om det meste.
Vi er kamerater ute på tur, med et felles mål. Slappe av, nyte livet og kose oss.

[AJ]

Wow!
Bra skrevet, bikerdude73
Ser for meg situasjonen og får et skrekkelig plagsomt PMS-anfall her jeg hjelpeløst sitter med snø rundt på alle kanter!
Må holde meg unna skriverier som dette! En aldri så liten til meg selv...

Men igjen, meget godt skrevet :=D>

[Globe]

Dette ble en god start på dagen for meg bikerdude 73 Godt skildret :=D> , ikke vanskelig å kjenne situasjonen på kroppen her

[janos]

God Morgen folkens..
Sjel? Dere vet vel at Ducati har sjel? Vel, kan bare bekrefte at den har det.
Våren har også sjel..I morges våkna jeg til 15 cm nysnø..ikke hva jeg håpet på da det lynte/tordnet i går kveld. Vell vell...Tilbake til topic:

Sjel..

[bikerdude73]

Wow!
Bra skrevet, bikerdude73
Ser for meg situasjonen og får et skrekkelig plagsomt PMS-anfall her jeg hjelpeløst sitter med snø rundt på alle kanter!
Må holde meg unna skriverier som dette! En aldri så liten til meg selv...

Men igjen, meget godt skrevet :=D>

Sorry at du fikk et "PMS" anfall :-)

Selv går jeg med nesten konstant "PMS" siden vi har nydeligt vær her, men jeg har 1 veteran på kjøkkenet, en Yamaha XT600E
som jeg ikke har fått motoren inn igjen enda på og et prosjekt som fremdeles har en del arbeid på.

3 sykler og ingen av dem på veien er ikke moro!!

Men mer ang sjel. Jeg syns at alle motorsykler får sjel jo mer en gjør med dem eller opplever med dem.
Min veteran har jeg jo lært alle småtriksene ang starting(kick) og den er jo bygd om til caferacer. Lagt ned masse arbeid
som gjør den unik. Da får den automatisk mye sjel :-)
Kan tenke meg at det skjer noe lignende når en kjøper for så vidt ny tursykkel og kjører lange turer og får opplevd masse.

Har lyst på tursykkel selv, men da må det selges unna her. Veteranen selges ikke!!

Men vi får se hva våren bringer, den er jo her snart. Takk og pris for det! :[-o<

[Banditmannen]

Min gamle Yamaha SR 500 fra 1978 har absolutt sjel.
Her er noe jeg skrev om en perfekt morgen for meg og min caferacer :-)

MC og sommer

Tidlig sommermorgen. Sola hamrer løs på vinduet og kjemper seg gjennom gardinene.
Jeg er trøtt men uthvilt. Sovet som en stein og kroppen føles deretter.
Ligger og ruller rundt i senga, vil sove mer men sola sier ”Kom deg opp din tulling, det er sommer”.
Jeg kapitulerer og ruller meg ut av senga. Trøtt tryne, stiv og støl kropp. Unngår speilbilde med vilje, klarer ikke å åpne øynene skikkelig enda allikevel.
Trenger ikke et uklart bilde av meg selv så tidlig.
Inntar frokosten stående, noen grove skiver og kald melk vekker kroppen litt mer.
Inn i dusjen, kroppen myknes til med varmt vann og øynene funker etterpå.
Morgenstellet går unna på ekte ungkarsvis. Som et depot-stop i Formel 1.
Tar på en slitt men god Jeansbukse. T-skjorte og sokker.
God MC-jakke sklir fint på plass. Føles deilig.
Kraftige sko legger seg fint rundt føttene. Lang og tro tjeneste hjelper godt.
Tar hanskene, hjelmen og åpner døra. Varm fønvind masserer ansiktet med stor iver.
Alle sommerens deilige dufter strømmer gjennom nesen min. Frisk luft river resten av trøttheten ut av kroppen.
Går ned trappa og bort til boden. Resten av naboene sover. Synd for dem og mer moro på meg. Idet jeg åpner boddøren så virker det som om sykkelen snur seg og ber meg slå av lyset. Men ingen nåde. Jeg ruller den ut av boden og setter den på støtta.
I min egen verden synes jeg at knirkinga og lyden av dekkene mot asfalt høres ut som kroppen min for litt siden når jeg stod opp.
Boddøren presses igjen. Jeg klargjør sykkelen for start.
Presser inn kompresjonshendelen som bare de få utvalgte vet om. Dermed får jeg jobbet det ene stemplet jeg har i perfekt stilling for tenning med kickstarten. Trør den godt til og med et semi-brøl starter sykkelen.
Sommersola har allerede varmet sykkelen godt nok til at den ikke trenger hjelp til å gå på tomgang. Mens sykkelen jobber av seg selv så tas hjelmen på, hanskene følger etter.
Vibrasjonene sprer seg utover kroppen idet jeg setter meg på mitt lille ensylindrede monster. Sykkelen dunker og går. Når jeg tar fatt i gassen og gir litt på så smeller lyden gjennom nabolaget. Støtta går opp og vi ruller sakte ut av parkeringsplassen.
Nå er både sykkelen og jeg våken.
Første krysset så blir jeg stående litt selv om det er ingen biler og klar bane.
Jeg føler pulsen på sykkelen og den føler også mine hjerteslag.
Vi blir fort enige og legger ut på veien og gir på.
Etter litt kjedlige veier er vi snart ute på deilig landevei med den ene svingen mer frydfull enn den andre.
Bekymringer om alt et vanlig liv bringer blir lagt bak oss like fort som asfalt.
Jeg glemmer tid og sted, lever i nuet.
Sykkelen og jeg er enige om det meste.
Vi er kamerater ute på tur, med et felles mål. Slappe av, nyte livet og kose oss.

Utrolig vakkert!

Men mer ang sjel. Jeg syns at alle motorsykler får sjel jo mer en gjør med dem eller opplever med dem.

Jepp det er min teori også! Din egen sjel smitter over til sykkelen proporsjonalt med den tid man tilbringer sammen med den!
Men lar man sykkelen gå for lut og kaldt vann(f.eks lar den snø ned, som her:http://www.mcsiden.no/viewtopic.php?f=12&t=2788), da dør den!

[Jompa]

Noen sykler har absolutt sjel, det finnes tilogmed de syklene som foretar en sjelevandring og gjenoppstår i et nytt
"legeme". Se bare på Twisters Twisted V.

[Steinkastar]

Min gamle Yamaha SR 500 fra 1978 har absolutt sjel.
Her er noe jeg skrev om en perfekt morgen for meg og min caferacer :-)

MC og sommer

Tidlig sommermorgen. Sola hamrer løs på vinduet og kjemper seg gjennom gardinene.
Jeg er trøtt men uthvilt. Sovet som en stein og kroppen føles deretter.
Ligger og ruller rundt i senga, vil sove mer men sola sier ”Kom deg opp din tulling, det er sommer”.
Jeg kapitulerer og ruller meg ut av senga. Trøtt tryne, stiv og støl kropp. Unngår speilbilde med vilje, klarer ikke å åpne øynene skikkelig enda allikevel.
Trenger ikke et uklart bilde av meg selv så tidlig.
Inntar frokosten stående, noen grove skiver og kald melk vekker kroppen litt mer.
Inn i dusjen, kroppen myknes til med varmt vann og øynene funker etterpå.
Morgenstellet går unna på ekte ungkarsvis. Som et depot-stop i Formel 1.
Tar på en slitt men god Jeansbukse. T-skjorte og sokker.
God MC-jakke sklir fint på plass. Føles deilig.
Kraftige sko legger seg fint rundt føttene. Lang og tro tjeneste hjelper godt.
Tar hanskene, hjelmen og åpner døra. Varm fønvind masserer ansiktet med stor iver.
Alle sommerens deilige dufter strømmer gjennom nesen min. Frisk luft river resten av trøttheten ut av kroppen.
Går ned trappa og bort til boden. Resten av naboene sover. Synd for dem og mer moro på meg. Idet jeg åpner boddøren så virker det som om sykkelen snur seg og ber meg slå av lyset. Men ingen nåde. Jeg ruller den ut av boden og setter den på støtta.
I min egen verden synes jeg at knirkinga og lyden av dekkene mot asfalt høres ut som kroppen min for litt siden når jeg stod opp.
Boddøren presses igjen. Jeg klargjør sykkelen for start.
Presser inn kompresjonshendelen som bare de få utvalgte vet om. Dermed får jeg jobbet det ene stemplet jeg har i perfekt stilling for tenning med kickstarten. Trør den godt til og med et semi-brøl starter sykkelen.
Sommersola har allerede varmet sykkelen godt nok til at den ikke trenger hjelp til å gå på tomgang. Mens sykkelen jobber av seg selv så tas hjelmen på, hanskene følger etter.
Vibrasjonene sprer seg utover kroppen idet jeg setter meg på mitt lille ensylindrede monster. Sykkelen dunker og går. Når jeg tar fatt i gassen og gir litt på så smeller lyden gjennom nabolaget. Støtta går opp og vi ruller sakte ut av parkeringsplassen.
Nå er både sykkelen og jeg våken.
Første krysset så blir jeg stående litt selv om det er ingen biler og klar bane.
Jeg føler pulsen på sykkelen og den føler også mine hjerteslag.
Vi blir fort enige og legger ut på veien og gir på.
Etter litt kjedlige veier er vi snart ute på deilig landevei med den ene svingen mer frydfull enn den andre.
Bekymringer om alt et vanlig liv bringer blir lagt bak oss like fort som asfalt.
Jeg glemmer tid og sted, lever i nuet.
Sykkelen og jeg er enige om det meste.
Vi er kamerater ute på tur, med et felles mål. Slappe av, nyte livet og kose oss.

Vet ikke om jeg skal glise eller grine.....PMS

Veldig nydelig skrevet

[Haeggis]

For en tøysetråd!
Ethvert individ med et minimum av universell forståelse, fra den mest primitive infantile analfabet, til en dement professor i metallurgi vet at enhver gjenstand produsert av mennesker med mål om mer enn kun funksjon og med en innkorporert evne til å skape noe for en person, det være seg en følelse eller et nytt produkt, har sjel.

Barnelærdom.

Jeg stryker alle sykler over rammen, og godprater litt med dem hvis jeg ikke kjenner dem fra før. Gir dem beskjed om at jeg ikke skal plage dem. Forsikrer om at vi skal ha det moro. Når jeg har blitt kjent med dem, begynner jeg å flørte...uhemmet.

Sånn; http://haeggis-mess.blogspot.com/" onclick="window.open(this.href);return false;



Kudos til bikerdude73! Glitrende

[Haeggis]

Jeg fikk siste ordet.

Altså har vi som mener sykler OPPLAGT har sjel rett.

[mekkern]

[ArcticTiger]

På første halvdel av -70tallet var vi en liten kameratgjeng som kjørte mye sammen. Vi var to som kjørte Triumph Bonneville 650 (-67 og -71), en kjørte Triumph Daytona 500 (-68) og Suzuki T350 (-72?).
Ellers gikk det mye i Vannbuss, T250, T500, CB 350, 450, 500four og 750four, RD350, og en og annen BMW 600/750 og Guzzi 750/850, samt noen Tridenter og Rocket3 på den tida.

Det var allerede da en livlig diskusjon om hvorvidt en mc hadde sjel . Vi var enige om at engelske sykkler hadde sjel Japser var UTVILSOMT uten sjel

Vi diskuterte og restaurering av sykkler, og syntes synd på de som bare fikk japse-sykkler å restaurere om 30 år fram i tida

[SveinT]

ArcticTiger:
Vi diskuterte og restaurering av sykkler, og syntes synd på de som bare fikk japse-sykkler å restaurere om 30 år fram i tida

Joda, jeg holder på med å vekke til liv en sjel av et japansk 70-talls langtidsprosjekt nå...
Så det blir vel litt igjen å gjøre på andre siden av sommeren også :-)
Får håpe det til slutt blir ei fin gammel dame...
Ikke'no "Raska på" her nei.. ;)

Dessuten virker det for meg at nyere biler kan ha sjel også..
I alle fall varebilen på jobben, for den tror jeg han Gammel-Erik har flytta inn i for et par uker siden ...

[Jompa]

På første halvdel av -70tallet var vi en liten kameratgjeng som kjørte mye sammen. Vi var to som kjørte Triumph Bonneville 650 (-67 og -71), en kjørte Triumph Daytona 500 (-68) og Suzuki T350 (-72?).
Ellers gikk det mye i Vannbuss, T250, T500, CB 350, 450, 500four og 750four, RD350, og en og annen BMW 600/750 og Guzzi 750/850, samt noen Tridenter og Rocket3 på den tida.

Det var allerede da en livlig diskusjon om hvorvidt en mc hadde sjel . Vi var enige om at engelske sykkler hadde sjel Japser var UTVILSOMT uten sjel

Vi diskuterte og restaurering av sykkler, og syntes synd på de som bare fikk japse-sykkler å restaurere om 30 år fram i tida

Så dere var egentlig enige om at de engelske ikke var verdt å ta vare på ??????????????