Nå snakket vi om kjøring med passasjer og at det byr på noen ekstra utfordringer med tanke på øvelse på å mestre eventuel utrygghet, og da blir en aldri kjørende på tur alene...Duville skrev:Mestring skaper både trygghet og mestring skaper glede med kjøringen. Dette både kan og skal man trene på for å få til.Godtvoksen skrev: Når du nevner trygghet for passasjer, så forutsetter det mye øvelse sammen med passasjer. Passasjerens individuelle mentale grense må også kjennes og tas hensyn til. Og innbille seg at kjøring med og uten passajer er det samme, er virkelig en rissiko i trafikken for passasjer såvel som for andre som ferdes i trafikken....
Når man er usikker er man ikke like trygg. Når man er usikker vil man før eller siden låse seg i en sving, man ikke skulle låst seg i eller trekke seg i en situasjon man ikke skulle trekke seg i, ikke fordi sykkelen ikke kunne utført en eventuell kommando, men fordi sjåfør og passasjer ikke turde å følge opp en situasjon med den rette kommandoen.
Så kan man overkompensere for usikkerheten slik at man likevel har reserver med sin kjørestil og det er det jo enkelte som gjør, og det er greit!, men da blir man nok i hovedsak kjørende litt alene på tur hvis man ikke finner likesinnede, selv om de er litt sjeldne, tror jeg.
