fikse skrev:Jajaja, så var det min tur til å si litt om meg :-)
Bent Are Fikse heter jeg, bor på Skogsvåg i Sund kommune, på øyen Sotra, rett vest for Bergen. Idyllisk landlig, med en kjørevei til jobben i Bergen som på MC er herlig: består hovedsakelig av svinger og bakker, trenger ikke sprenge alle fartsgrenser for å ha det morsomt
Ikke fullt så herlig om vinteren, så skulle kanskje hatt en jobb hvor jeg kunne gått i dvale om vinteren...
Er å finne på diverse andre forum (tidvis også på NAM, i den grad det ennu er liv der), gjerne de som er rettet spesielt mot de merkene kjøretøy jeg har/har hatt
Begynte min motoriserte 2-hjuls karierre i 1985: Først en Sachs SIS moped. Spell ny. Stolt som f%¤&. Etter 3 dager klinket jeg inn i siden på en bil. Ikke like stolt da... Storebror, som også var MCist den gang, ga meg en pekefinger og en leksjon, så da tok jeg lappen på lettMC. ´80 CB100 K3 kom på tunet, og fikk gleden av å kjøre den i 6 dager før en/noen stjal den med å kappe begge gjerdestolpene sykkelen var låst fast i. Gjett om jeg smilte da formannen i borettslaget kom med regning på reparasjon av gjerdet. Den gang var det jo urealistisk med tyveriforsikring på hundrekubikkere...
Noe fattigere, men enda mer sta, så skrapte jeg alle lommene og fikk i hus et vrak av en ´76 RS100. Det ble min innvielse i mekanikkens verden kan man si... Total stripping av motor, elektrisk og bremser, og fikk jaggu alt sammen uten hjelp av annet enn hukommelsen (samt at jeg plaget vettet av folkene på Arnes motor, spurte og grov om alt mulig). Sykkelen holdt den, uten noe større arbeider. Knappe 50.000KM kjørte jeg den før jeg solgte den. Brukbart langt for en 2-takter fra 1976! 14 dager senere så jeg den, da med herpet motor. Ble litt våt i øyekroken da gitt.
Noen år med litt fra og til på MC, før jeg i 2003 feiret ny jobb med å fleske til med en spell ny Honda Deauville.
Året etter fant jeg damen i mitt liv.
På torget i Bergen det skjer
Og slike endringer i status har en tendens til å få konsekvenser. Ikke bare at begrepet "skatten min" får dobbel betydning (skulle kanskje vært en egen post for å trekke fra kvinnelig overforbruk?), men det kommer gjerne litt småtroll poppende fram etterhvert. Så med 2 små og behov for en rugekasse av en bil, og vakuum i kontoen, så måtte nok Deauville-en selges i 2009. Fremdeles hadde vi jo en ´86 FZX700 stående, trøstet jeg meg med. Vel, det ble med trøsten. Det er en fin sykkel det, men det er bare ikke min favoritt. Det er litt mer sånn finværsykkel liksom.
Tiden flyr, og jeg har tatt bussen til jobb en tid nå. Og tro meg: Et halvår på bussene her i distriktet er nok til at man blir desperat. Sånn skikkelig desperat. Jeg MÅ ha "noe" som gjør den lange veien til jobb til noe mer enn bare et nødvendig onde. Så for kort tid siden rablet vi våre underskrifter på en spell ny KTM Duke 125
Siden den er knapt kommet i produksjon ennå, så må jeg (unnskyld, jeg og min kone..) vente til Juni en gang. Men jeg skal klare det. Jeg skal. Jeg skal. Jeg skal.
Vel, nå har vel alle 2 som gadd å starte å lese mitt inlegg, nå sovnet, så da kan jeg vel avslutte for denne gang.
Hei og hopp!
