Har du kollidert, kjørt ut eller veltet ?

[Snikkeren]

Det gjelder jo å finne sine egne grenser, og så kjøre litt roligere enn det. På den måten vet du at du har litt å gå på.
Og grensene flytter seg etterhvert, derfor kan det være greit å teste de med jevne mellomrom. En kaklulert risiko under testing av grensene dine for å øke sikkerheten ved normalt kjøremønster.

[jhn]

Man må vel utfordre sæ litt for å lære.
Lite lærdom i å kjøre 100 % safe hele tiden

[mekkern]

Hvis en har gjort seg kjent med sykkelen så vet man hvor fort en kan kjøre og fortsatt ha marginer hvis noe uforutsett skulle dukke opp.
Dette har reddet meg flere ganger.grus olje traktorer feil vei og ikke minst større og mindre dyr.

[MaxTron]

Har kjørt på ei kvige (fjortis-ku) en gang. Da havna æ til slutt utafor veien. Knakk plata mellom gaffelbeina som holder framskjermen, knust lyktehus og speedometer, bøyd girpedal og noe småtteri. bare litt blåflekker sjøl.

Og så har æ kjørt i en husvegg en gang

Ellers en del mer eller mindre stillestående velt på våte, glatte, ulente treffplasser og avkjørsler med løs grus, men noen år siden no.
Sånne småvelt skjer jo oftere når en er fersk, men ærfaring garanterer jo heller ikke imot dem...

Den statestikk-kaka er nok sikkert riktig desverre...
Er nok mye singelulykker blant ferske førere, og folk på leide og lånte sykkler... Vist de også tar med ulykker med stjålne sykkler, med eller uten førerkort og med eller uten rus i blodet ligger vel litt av forklaringen også der.

Er vel litt overraska over at det er flere møteulykker enn ulykker i kryss, men mange av de er vel i utgangspunktet situasjoner der føreren har feilberegna en venstresving og kommet over i feil kjørebane - altså i utgangspunktet en "singelulykke" der det desverre kom bil imot

Hadde trodd det var flere påkjørsler av dyr, det er jo liksom den store skrekken, spesielt høst og vår...

Alt over her er selvfølgelig bare mine personlige meninger og synsing...

[Duville]

Å tro at man kjører på grensen i svinger og ikke tørre enda litt nedlegg - og i stedet ende opp (nesten) i grøfta eller over i motgående kjørefelt har vel alle hatt sine opplevelser om..... Jeg trener litt på å ta svingen enda litt skarpere enn nødvendig og dra på litt heller enn å ha andre bremser i hodet.....

Min erfaring er entydig: I nesten alle tilfeller så slipper nervene taket før dekkene gjør det.
[TaSK]

Ja, og resultatet er det samme - så hvorfor da kjøre slik på grensen, som etter mitt hode passer best for de som kjører roadracing på bane under noenlunde trygge forhold.
Før eller siden så slipper nervene eller dekket taket...

Det er jo ikke snakk om å kjøre på grensen. Det er snakk om å vite at man ikke kjører på grensen, da vet man at man har reserver slik at dersom noe skjer så vet man at man kan komme unna uten å være redd for å "tyne" litt mer nedlegg ut av situasjonen. Hvis man ikke tester dette ut og vet litt om hva sykkelen tåler så er man en farlig sjåfør forpassasjer og omgivelser. Å trekke inn road-racing i dette er tullete. Dette handler om å ha reserver (i hodet og i evner) dersom det kommer en tulling i mot som ikke oppfører seg som forventet for eks.

[jhn]

Kloke og viktige ord fra Duville

[Banditmannen]

Har kjørt på ei kvige (fjortis-ku) en gang. Da havna æ til slutt utafor veien. Knakk plata mellom gaffelbeina som holder framskjermen, knust lyktehus og speedometer, bøyd girpedal og noe småtteri. bare litt blåflekker sjøl.

Kviga da? Hvordan gikk det med den?

[Godtvoksen]

Det er jo ikke snakk om å kjøre på grensen. Det er snakk om å vite at man ikke kjører på grensen, da vet man at man har reserver slik at dersom noe skjer så vet man at man kan komme unna uten å være redd for å "tyne" litt mer nedlegg ut av situasjonen. Hvis man ikke tester dette ut og vet litt om hva sykkelen tåler så er man en farlig sjåfør forpassasjer og omgivelser. Å trekke inn road-racing i dette er tullete. Dette handler om å ha reserver (i hodet og i evner) dersom det kommer en tulling i mot som ikke oppfører seg som forventet for eks.

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. En ting er fysikkens grenser, hva sykkel, riktig fart og nedlegg som er mulig før dekk slipper taket. En annen grense er den individuell grense fra sjåfør til sjåfør. Din mentale grense går for hva du selv finner trygt og komfortabelt. Den grensen endres selvsagt med øvelse, men vær forsiktig med overmot. Da bærer det fort ut i periferien. Eksempelvis at jeg skulle tro at jeg kunne følge deg i svinger når du kjører det du kan, ja da ville det være det reneste dumskap og overmot fra min side.

Når du nevner trygghet for passasjer, så forutsetter det mye øvelse sammen med passasjer. Passasjerens individuelle mentale grense må også kjennes og tas hensyn til. Og innbille seg at kjøring med og uten passajer er det samme, er virkelig en rissiko i trafikken for passasjer såvel som for andre som ferdes i trafikken....

[AJ]

Når du nevner trygghet for passasjer, så forutsetter det mye øvelse sammen med passasjer. Passasjerens individuelle mentale grense må også kjennes og tas hensyn til. Og innbille seg at kjøring med og uten passajer er det samme, er virkelig en rissiko i trafikken for passasjer såvel som for andre som ferdes i trafikken....

Kloke ord

[jhn]

Nei, med og uten passasjer e ikke det samme, men å kjøre med passasjer e jo ikke værre enn å kjøre med ei stor oppakning, (se bort i fra ansvaret) tvert i mot, en passasjer hjelper jo litt til med sin lille vektforflytning.
Det forutsetter jo selvfølgelig at passasjeren vet hvordan man oppfører sæ bak på en mc

[MaxTron]

Har kjørt på ei kvige (fjortis-ku) en gang. Da havna æ til slutt utafor veien. Knakk plata mellom gaffelbeina som holder framskjermen, knust lyktehus og speedometer, bøyd girpedal og noe småtteri. bare litt blåflekker sjøl.

Kviga da? Hvordan gikk det med den?

Veel..
Flokken skvatt jo til og sprang utafor veien da æ passerte igjennom selvfølgelig, men etterpå roa de seg ned som om ingenting var skjedd.

Æ traff skinka på kviga med min venstre hånd og styret, siden hånda mi ikke var knust trur æ ikke skinka på kviga var skadet i det heletatt.

[tagesk]

Passasjerens individuelle mentale grense må også kjennes og tas hensyn til. Og innbille seg at kjøring med og uten passajer er det samme, er virkelig en rissiko i trafikken for passasjer såvel som for andre som ferdes i trafikken....

Å være passasjer, det er noe man må lære seg.
Å skape trygghet for passasjeren, det krever at man kjører mye sammen.
Det er vanskeligere å kjøre med passasjer enn uten, og det må også sjåføren øve på.

Men når man øvd seg sammen i årevis, da kan man suse gjennom svingene med venstre
fothviler skrapende i asfalten.
Det er ikke noe mål i seg selv å kunne svinge så skarpt, men det er heller ikke noe mål å ikke gjøre det.
En fin sving med god oversikt; ingen grunn til å bremse.

Han som tok bildet trodde vi var på vei rett i ansiktet hans, så han fikk nesten hjertestans

[TaSK]

[Intruder]

For 30 år siden hadde min bror en Suzuki 350,og da jeg som livredd passasjer "holdt igjen" i svingene var
humøret hans ofte på nullpunktet når vi nådde bestemmelsesstedet....
Så jeg fikk låne hans Tempo Panter.... :-#

[Duville]

Når du nevner trygghet for passasjer, så forutsetter det mye øvelse sammen med passasjer. Passasjerens individuelle mentale grense må også kjennes og tas hensyn til. Og innbille seg at kjøring med og uten passajer er det samme, er virkelig en rissiko i trafikken for passasjer såvel som for andre som ferdes i trafikken....

Mestring skaper både trygghet og mestring skaper glede med kjøringen. Dette både kan og skal man trene på for å få til.

Når man er usikker er man ikke like trygg. Når man er usikker vil man før eller siden låse seg i en sving, man ikke skulle låst seg i eller trekke seg i en situasjon man ikke skulle trekke seg i, ikke fordi sykkelen ikke kunne utført en eventuell kommando, men fordi sjåfør og passasjer ikke turde å følge opp en situasjon med den rette kommandoen.

Så kan man overkompensere for usikkerheten slik at man likevel har reserver med sin kjørestil og det er det jo enkelte som gjør, og det er greit!, men da blir man nok i hovedsak kjørende litt alene på tur hvis man ikke finner likesinnede, selv om de er litt sjeldne, tror jeg.

[evike]

Så kan man overkompensere for usikkerheten slik at man likevel har reserver med sin kjørestil og det er det jo enkelte som gjør, og det er greit!, men da blir man nok i hovedsak kjørende litt alene på tur hvis man ikke finner likesinnede, selv om de er litt sjeldne, tror jeg.

Tusen takk til Knut Morten, Rogg og andre greie folk - (PS- Det skal innrømmes at jeg har blitt noe tøffere etter bytte av sykkel, men noe sitter jo fast mellom øra på ei gammal kjerring...)