JohnnyTh skrev:åå jeg kjenner at dette er bra for PMSen min. idag skal jeg til Dr. Jeon Song Lee for å få en helseatest og det går sikkert bedree nå.
Vi kan ikke se vekk fra offroad egenskapene til ADV segmentet for de markedsføres jo med tøffe gutter langt ute i ørkenen eller oppe i fjellene. Mener å huske at en av produsentene har en reklame der slagordet sier "Eventyret begynner der veien slutter"
Er det bare meg som får lyst på en ADV sykkel når jeg ser sånt? Long way round/down gav meg jo ikke mindre lyst på en GS.
Det blir jo sammenlignet med bil og jeg går og lurer på å kjøpe meg en Q7. Har ikke bruk for det for A6 min tar meg alle de steder jeg pleier å kjøre. Og Q7 er jo heller ikke noe terreng bil. MEn har lyst på en for den er stor og stilig.
Skal jeg kjøre i terrenget så har jeg en gammel militærbil jeg kan bruke til det.
Målet i sommer var å få prøvekjørt en nyere GS eventuellt en Triumph. Men ser ikke ut som det blir noe. Det eneste erfaringen jeg har fra før i dette segmentet er en eldre GS av ukjent årgang og det gav meg ikke så voldsomt god opplevelse.
Uansett gøy og overraskende å se at så få bryr seg om hvordan noe ser ut og kun tenker praktisk når de velger sykkel :)
I 2006, etter noen teite utttalelser på et overlanding forum etter litt for mye å drikke (notat til selv: don't drink and jive), endte jeg opp på et livs eventyr. Jeg hadde blitt lettere irritert over utstyrsfanatikere og selvoppnevnte pionerer som ga et inntrykk av at man ikke kunne kjøre "her eller der" med sykkel og utstyr "sånn eller slik", på diverse tider av året og uten omfattende erfaring og kunnskap... en tid hvor det fantes lite info på nett var det lett for de få å fremheve sine "prestasjoner" og kompetanser som reneste superhelter. Det var denne gangen sankk om å kjøre gjennom Afrika. Mitt utsagm var - "for pokker, det bor da folk der, hvor vanskelig kan det egentlig være? Jeg er sikker på at jeg kunne tatt med dama som aldri har kjørt en tohjuling før og gjennomføre turen på kortere tid på den gamle Vespaen som står parkert foran huset, og med masse kos og hygge"... og så fikk jeg høre det, og så måtte ord bli til handling... Scooter til dama ble kjøpt inn, hun tok lappen og "stod under tvil" (kvinnelig sensor med sympati for hennes planlagte eventyr), og scooterene ble shippet samme dag som hun fikk lappen i hånda. Hennes første tur alene på offentlig vei ble da på feil side av veien, på en overlesset scooter, i midten av cape town etter en veldig lang flytur, og med 12 timer i sadelen foran seg. 6-7.000 km ble tilsammen tilbakelagt på Afrikanske veier på snaut 3 uker, fra Capatwon til Nairobi (Sør-Afrika, Botsvana, Zambia, Tansania, Kenya"... og for de som har sett Long Way Down, så er dette mer eller mindre samme rute.
Bortsett fra at dama mistet scooteren i bakken to ut av tre dager og meide meg ned første dagen, og det ble litt hurlumhei med politiet, og vi fikk noen alvorlig tekniske problemer som løste seg, osv, så endte dette opp som en ordentlig kosetur... ikke vanskelig i det heletatt. Men for de som har sett Long Way Down så fremstår dette som noe skikkelig hardbarka greier... de la selvfølgelig på en massa drama for å få dette til å fremstå som en skikkelig prestasjon (og det er slikt som får folk til å bli hjemme av frykt for at de ikke vil klare det eller for at de ikke har råd til å kjøpe seg GS'en)...
Så mye sagt, en dualsport eller adventuresykkel er selvfølgelig langt mer egnet til en slik tur, men langt ifra nødvendig. Jeg skulle ønske flere lot det gå sport i å "tage det man haver" og begi seg ut på sine livsdrømmer av eventyr. Dualsport og ADv-syklene er utvilsomt fantastiske tursykler, kanskje blant de aller beste kompromissene for internasjonale forhold, men vi behøver et litt mer nøyansert bilde av nytteverdien denne faktoren tilfører.... den er nemlig ikke så stor som enkelte skal ha det til... men min neste sykkel blir nok en slik en og vil få plass ved siden av mine høyt elskede søplescootere.
