Tankevekkende tekster - artikler, kronikker osv. det er verd å få med seg

[SveinHa]

Hvem er kilden!

Steigan er bare budbringeren men ble likevel den som fikk fokus... Derfor prøver jeg å unngå å linke dit men glemmer meg ut av og til. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre "den siden er kjent for..." når folk ikke vil utfordre sitt eget virkelighetsbilde...

[Jompa]

https://klimarealistene.com/klimanytt-3 ... alifornia/

Co2 er visst ikke ikke årsak til alle naturkatastrofer i verden allikevel?

[kaLARSnikov]

https://klimarealistene.com/klimanytt-3 ... alifornia/

Co2 er visst ikke ikke årsak til alle naturkatastrofer i verden allikevel?

Budskapet her er vel heller at CO2-utslipp i seg selv ikke starter skogbranner, men det burde de fleste forstå. CO2 i seg selv kan jo faktisk benyttes til brannslukking.

Virker som at grunnlaget her er forskning som mener at det var en 35% økning i sannsynlighet for forholdene som la til rette for brannene og at denne økningen skyltes utslipp. Da syns jeg det blir rart å argumentere mot ved å påpeke at vi trenger "forsiktighet, skjøtsel av vegetasjon og brannvern".

Kan for øvrig si meg enig i at media fremstiller mye på dårlige måter for tiden, men det er nok det uunngåelige resultatet av pengedrevet drift.

[SveinHa]

Co2 er visst ikke ikke årsak til alle naturkatastrofer i verden allikevel?

Nei, det er helt sikkert og om en ser historisk på det, altså f.eks. 50.000 år tilbake, så viser jo mange perioder med BETYDELIG større oppvarming og nedkjøling enn det vi ser nå at når temperaturen øker så øker også CO2 nivået ganske parallelt med temperaturen mens når temperaturen synker så henger CO2 nivået laaaaaangt etter og dermed kan ikke CO2 være noen klimaDRIVER!

Akkurat denne saken hadde jeg en lang diskusjon med en atmosfæreforsker om for en tid siden og det endte opp med ha han, etter betydelig press fra meg, innrømte at tidligere var det slik jeg sa (CO2 er en konsekvens av temperatur, ikke årsak) men nå er det omvendt! Så mye for forskerens forståelse av naturlover...

Virker som at grunnlaget her er forskning som mener at det var en 35% økning i sannsynlighet for forholdene som la til rette for brannene og at denne økningen skyltes utslipp. Da syns jeg det blir rart å argumentere mot ved å påpeke at vi trenger "forsiktighet, skjøtsel av vegetasjon og brannvern".

Viktigste årsak til de heftige skogbrannene i Australia er at miljø/naturvernorganisasjoner nekter bønder/skogbrukere å kontrollert brenne ned underveksten "for det ryker jo og det er forurensing". Når der da blir en skogbrann, og dert skjer jo uansett i ny og ne, så blir brannene mye mer alvorlige for det er i underveksten det virkelig brenner, ikke i trærne. Mange trær overlever en skogbrann om den ikke er så alt for heftig...

Vi har vært nede i er CO2 nivå som er nær grenseverdien for eksistens på denne planeten men er heldigvis på vei oppover igjen!

...og så er solen i disse dager... eller dager, det er vel snakk om et år eller tre... i ferd med å gjennomføre et polsprang, at nord og sydpolen skifter plass, og det betyr at solen nå er på sitt mest aktive og at aktiviteten vil avta. Solen har disse ca 11 år lange syklusene og når vi vet så er det lett å se at temperaturen vil begynne å falle etterhvert og da får jo ''klimaforskere'' og politikere rett i at de har reddet klimaet med sine hodeløse milliardprosjekt...

[AJ]

Denne synes jeg er ganske så fornøyelig og samtidig rett så tankevekkende:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ ... 95-2385636

Kan vel si såpass at jeg kjenner meg igjen i mye som skrives her...

[AJ]

Denne synes jeg det absolutt er verd å få med seg, hentet fra Facebooksiden til Kjell-Ola Kleiven:

Kjære venner, jeg måtte en tur på akutten/sykehuset med infarkt for å forstå noe helt essensielt. Det tok meg altfor mange år å forstå at det å sette grenser ikke er egoistisk. Det er nødvendig for oss mennesker.
Jeg har alltid vært en som gir litt ekstra. Litt mer tid. Litt mer tillit. Litt mer rom. Jeg har stått i møter jeg aldri burde vært i, tatt telefoner jeg ikke orket, og sagt "ja" når kroppen skrek "nei".

Hvorfor? Fordi jeg trodde det å være snill betydde å være tilgjengelig for alle. Alltid.
Men snillhet uten grenser blir ofte en invitasjon til utmattelse.Det sliter på relasjoner. På helsa. På selvtilliten.

Det var først da jeg begynte å sette tydelige grenser med kjærlighet, men med klarhet at jeg så hvordan livet mitt endret seg.
Jeg begynte å få mer respekt. Jeg fikk bedre tid til det som faktisk betyr noe. Jeg ble tryggere i meg selv.
Og vet du hva som skjedde da jeg sluttet å si "ja" for å være likt?Jeg begynte å like meg selv mer.
Så i dag vil jeg minne deg (og meg selv): Det er ikke din jobb å gjøre alle fornøyde. Du har lov til å si "nei" – uten forklaring. Å sette grenser er en form for selvrespekt.

Noen kommer kanskje til å trekke seg unna når du begynner å velge deg selv, og dine nærmeste. La dem.! De som virkelig skal være i livet ditt, vil respektere at du står stødig.
Nyt påsken, og ta vare på hverandre. Min lille klan hilser til dere alle.

(Gjengitt med tillatelse)

[Duke944]

Noe å tenke over

https://adventuremotorcycle.com/tech-n-tips/4mph-brain

[DAE]

Man skal ikkje køyre fortare enn engelen kan fly...

[AJ]

Er vi likegyldige? Eller redde for å involvere oss...?

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ ... 95-2374138

[AJ]

Dette synes jeg er en veldig god tekst, som det er verd å få med seg - link helt til slutt i innlegget.

"I don’t want your hope. I want you to panic…and act.” tordnet den svenske klimaalarmisten Greta "how dare you!" Tunberg for noen år siden, som en slags bevisstgjøring om at nå er jordkloden i ferd med å koke til døde. Og sammenlignet dette med et hus i full fyr...

Jeg har opplevd husbrann som oppsto natterstid, mens jeg var hjemme med tre mindreårige barn mens kona var på nattevakt og vår eldste datter var på venninneovernatting.
Det første jeg var fokusert på var å holde hode iskaldt, få ungene ut av husert nå! og inn i bilen i garasjen med tydelig beskjed om å bli der.
Deretter ringe brannvesenet, koble til hageslangen, som heldigvis ikke var frosset (brannen oppsto tidlig i oktober) for så å ringe kona som altså var på jobb.
Ingen panikk, men målrettet innsats for å redde huset fra å bli en brannruin. Noe jeg bidro sterkt med ved hjelp av brannslokker og vann fra hageslangen til brannvesenet kom og fikk slukket brannen.
Hadde jeg fått panikk ville jeg antakelig blitt lamslått og uten besluttsom handlekraft.

Men nå om dagen bes vi om å få panikk og lar oss villig skremme av politikere, innsausa forskere av alle slag og skremselshungrige medier som godt grunnlag for rette beslutninger.

Så, hva kan egentlig gå galt ?

Nok av mine ord.
Overlater resten til artikkelforfatteren:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ ... 95-2385660

[SveinHa]

Om overbeskyttende foreldre...
https://www.nrk.no/ytring/bonsai-barna-1.17380314

[AJ]

Veldig fornøyd med at jeg på min 21 år gamle Hyundai kun har ABS og en bilbeltevarsler uten lyd og som stopper å blinke etter får sekunder etter start - uten BIIIIP...
Ingen varsling- og påminnelser og hjelpesystemer utover dette. Heldigvis:

https://www.nettavisen.no/okonomi/nordm ... 95-2506039

[SveinHa]

Dagligbilen min er HELT uten elektronikk...

Passende for anledningen?

[SveinHa]

Kunstig Sladder, aka AI/KI, er nå en ting. Det som mange er helt religiøse i forhold til nå er jo å spørre KS om et eller annet og så får en et flott formulert svar som blir framført med stor selvsikkerhet og totalt uten kvalitetssikring og som gir stjerner i øynene til imponerte "disipler". Det blir mye lettere å tolke resultatet av denne type KS når en vet at den i hovedsak er en språkmodell...

Men AI har og så en heeeeelt annen side:

IcelandShop.jpg

Iceland Turns Shoppers Into Suspects

Iceland (the supermarket chain, not the country) has begun rolling out facial recognition technology at self-checkouts — framing it as a tool to “prevent theft.”

Thousands of innocent people will now have to submit to biometric scans just to buy groceries. No consent, no opt-out. You’re a suspect by default, until the machine says otherwise.

And it’s already going wrong:
Just last week, a woman was falsely flagged by the Facewatch system and kicked out of a store for shoplifting — she did nothing wrong. The tech got it wrong, but the humiliation was real.

This is what Agenda 2030 looks like in real life:
— A cashless, trackable society
— AI-powered control over basic necessities
— Behavioral policing dressed up as “security”
— And no way to live outside the system without being flagged as suspicious

The goal isn’t to stop crime.
It’s to make compliance mandatory — one scan, one purchase, one data point at a time. And once the infrastructure is in place, it doesn’t go away, it expands.

Dette her kommer ikke brått og brutalt over natten men kommer snikende med museskritt over lang tid og har skjedd i flere tiår allerede... Bare det å ha en Eplefon koblet til hjemmenettet ditt forteller fryktelig mye om deg, din omgangskrets, dine vaner, handlemønster o.l. Setter du Eplefonen i flymodus så hjelper ikke det stort, den kommuniserer med omverdenen via BLE likevel... Og Android er ikke mye bedre, bare litt...

Så tenk dere litt om når dere ukritisk hopper på nye og fancy greier, det har ALLTID en skjult bakside som du betaler for med din personlige informasjon...

[AJ]

Interessant tekst i form av et innlegg i et kommentarfelt under en sak, som jeg har valgt å ikke komme nærmere inn på.
Men lar altså heller kommentaren står på egne bein og dermed til enhver å gjøre sine egne tanker om dette filosofiske tekstinnholdet:

Jeg vet at du vet at jeg vet
Om tapt tillit og den tause samhørigheten

Det fantes en gang en form for samhørighet som ikke trengte å forklares.
Den bare var der – i blikket, i kroppsspråket, i pausen før et ord, i tryggheten man kunne ta for gitt.
Et samfunn der menneskene, selv om de bodde langt fra hverandre, snakket samme språk – ikke bare med ord, men med alt som var usagt.

Man kunne møte en fremmed og umiddelbart kjenne:
Jeg vet at du vet at jeg vet.
Vi trenger ikke si mer. Vi deler det samme – alt det som ikke står skrevet noe sted, men som likevel bærer alt.

Dette var mulig fordi vi hadde en felles ramme.
Et sett av uuttalte normer, av antakelser og erfaringer.
En intuitiv forståelse for grenser, ansvar, for hva man kunne si – og hva man aldri trengte å si.
En taus tillit, bygd opp over generasjoner.
Ikke perfekt. Ikke uten skavanker. Men ekte.

Det var noe sakralt ved det.
En stillhet som ikke skyldtes frykt eller sensur, men respekt.
Vi snakket ikke alltid om det som var viktigst, fordi vi visste at det allerede var forstått.

Et blikk. Et nikk. Et smil i munnviken.
Jeg vet at du vet at jeg vet.
Det var nok.

Samfunnets usynlige arkitektur
Tillit er ikke bare et spørsmål om moral.
Tillit er samfunnets bærende bjelke, og den bygges ikke gjennom kampanjer, lover eller påtvungne holdninger.
Den bygges gjennom kontinuitet, gjensidig gjenkjennelse, erfaring – og gjennom en delt virkelighetsforståelse.
Når man vet hva man kan forvente av den andre, og den andre vet at man selv vet det.

Men tillitens tid er forbi.
Vi lever nå i et samfunn der nesten alt må verbaliseres, reguleres, dokumenteres, signeres.
For det er ikke lenger selvsagt at vi forstår hverandre.
Det som tidligere var umiddelbart og underforstått, er blitt usikkert og flertydig.
Man vet ikke lenger hva den andre bærer med seg – hvilke verdier, hvilke grenser, hvilken fortelling.

Vi kaller det mangfold.
Men mangfold uten fellesskap blir støy.
Det er som et orkester hvor alle spiller sin egen melodi – vakkert hver for seg, kanskje –
men sammen, uten felles notelinje, er det bare uro.

En ny årvåkenhet
I det nye samfunnet må man hele tiden være på vakt.
Ikke bare for hva man sier, men for hvordan det kan bli tolket.
Et feil ord, en feil vits, et feil blikk – og du er ute.
Ikke nødvendigvis fordi du har gjort noe galt, men fordi det ikke finnes en felles forståelse for hva som er rett.
Alt kan være krenkende. Alt kan være politisk. Alt kan være farlig.

Der man før kunne stole på at det man sa ble tolket i god tro,
må man nå anta det motsatte – at enhver ytring blir veid og målt ut fra den andres subjektive rammer.
Du vet ikke lenger hva som er trygt.
Og verre: du vet ikke lenger hvem som er som deg.
Du vet ikke lenger hvem som vet.

Det tause opprøret
Men noen av oss husker.
Vi som fremdeles kjenner gjenklangen av det gamle.
Vi som en sjelden gang møter et blikk – og kjenner at det er der fortsatt, et sted:
Jeg vet at du vet at jeg vet.

Det er ikke nostalgi. Det er ikke hat. Det er ikke frykt.
Det er sorg.
Sorg over et tap som ikke ble anerkjent.
Sorg over å miste noe man ikke visste at man kunne miste – før det var borte.
Og det er ensomt. For sorgen får ikke ha navn. Den får ikke språk.

For sier man det høyt – at det var noe vi hadde, som vi nå ikke har –
ja, da er man mistenkelig. Da er man problematisk. Da er man en som ikke vil det nye.

Men man vil ikke tilbake til fortiden. Man vil bare ikke fornekte at noe verdifullt har gått tapt.

Den tause fortsettelsen
Så vi fortsetter. I det stille.
Vi nikker til hverandre, vi som husker.
Vi holder blikket litt lenger.
Og når vi møter en av våre – en som vet – da kjenner vi det i kroppen.

Jeg vet at du vet at jeg vet.

Og det er nok.

For nå