Neste dag gikk i stort sett samme stil som den foregående. Masse slit. Krevende kjøring. Og små hus som dette.
Vet ikke hva som var bak døra, men tegnet er ikke til å ta feil av...
Russisk bro.
Langt om senn kom vi oss ut til sivilisasjonen igjen. Dessverre ser jeg i etterkant at vi har kjørt forbi noen store nedlagte flyplasse på vegen. Passert bare noen hundre meter unna. Skulle gjerne ha vært innom disse og kikket. Mye historie her. Vi hadde litt støy på natten da det var en flybase nord for Umbozero. Der testet de russiske jagerbombefly. De lager litt lyd når de drar på :-)
Etterhvert gikk det riktig så greit igjen.
Planen for dagen var å kjøre til Kirovsk for å fylle bensin. Ca. to mil på hovedveg. Vi var noget reduserte da vi kom dit, men det er utrolig hva en cola gjør.
Etter cola og Snickers pigget vi til igjen. Vi kikket oss rundt litt i byen. Så på et hotell, men tenkte nei det blir telt. Kjøpte litt vann og begynte å kjøre litt tilbake for å komme på vegen til Umba. Her oppdaget Tannlegen noen ulyder i sykkelen sin. Vi stoppet og sjekket. Bakhjulslageret var gåent. Kaputt, finito finale.
Skulle turen ende her? Vi tok for oss mulighetene. Reparere, lite sannsynlig her ute. Lastebil til Finnland og så få sykkelen hjem derfra. Vi har jo bare visum til søndag.
Vi bestemte oss først for å kjøre tilbake til Kirovsk. Snakke med noen på bensinstasjonen. Da vi kom dit var den stengt. OK, da blir det hotell og så ser vi hva vi finner ut av i morgen.
På vegen opp til hotellet kommer karen i bildet over opp på siden av oss på en Honda offroad. Vi hadde på nødblink da vi kjørte relativt langsomt. Han lurte på om noe var galt. Vi forklarte at bakhjulslageret var gåent. Han ville da følge med oss opp til hotellet. Vel der oppe tok vi av hjulet. Han målte og dikederte litt. Ringte en kompis. Han kom. Målte og dikederte litt. Så tok de med seg bakhjulet og forsvant. "Hva skjedde nå" spurte jeg tannlegen. "Jeg vet ikke" svarte han, "men de tok med seg bakhjulet mitt og reiste".
Så det helt fantastiske. To timer etterpå kom de tilbake. Da hadde de satt i nytt lager. Sykkelen er så god som ny og turen vår kan fortsette :-) Dette ordnet disse fantastiske menneskene en helt vanlig onsdag kveld. For to helt fremmede mennesker.
Vi kunne ikke få takket nok. Hva skulle de ha for jobben? Ingen ting. Nada nix. Hva med at vi tok med de og damene ut på middag? Neida. Det at vi var fornøyde holdt. "We are all members of the bikers brother hood" var det de sa.
Vi kan bare bøye oss i støvet. Vi hadde hørt mye om den russiske gjestfriheten og hjelpsomheten, men dette overgår vår villeste fantasi. Vi kan bare ydmykt si takk og tenke på at dersom vi kommer over noen som trenger vår hjelp skal disse flotte menneskene være våre forbilder.
Jeg er glad jeg ikke trenger akutt tannlegebehandling her 
For et eventyr!!
Men en dag??