En bikerspires forsøk på blogg

[Iron76]

Du har nok et poeng der. Blackline er jo også en softail. Prøvde den en helg i fjor vår. Har ingen ting å utsettepå den, god sykkel å kjøre, men veldig kjedelig, også i utsenet. Tror design teamet til H-D må ha vært bakfull da de klekket ut den der.

[Iron76]

Har tapt slaget, men forhåpentlig vis ikke krigen.
Er hjemme med to syke barn i dag. Under frokosten, som de inntar sittende på hver sin barnestol i stuen, prøvde jeg å lure i meg noen skiver på kjøkkenet. Hvis jeg glemmer meg og de ser at ...jeg spiser, blir det furore til de ender opp med min mat, mens deres egen ligger på gulvet og jeg forblir sulten.
I dag så gikk deres mat på gulvet, for så å bli angrepet av diverse katter som driver skive jakt under barnestolene. Dette skjedde mens jeg var opptatt med å pælme nedpå noen osteskiver på kjøkkenet. Jeg hørte noen rope «mer skive!» dressert som jeg er smøret jeg to skiver som jeg da gikk inn med, det var først da jeg oppdaget skjebnen til de forrige skivene. Det tok ikke lang tid før de nye skivene, halvspist, led samme skjebne og et nytt brøl om mer skive fylte stuen.
Med streng men pedagogisk stemme satte jeg med ned framfor Leah Christine som er eldst av de to som er hjemme i dag. Jeg prøvde å gi en forklaring om at maten skulle spises ikke kastes på gulvet. Dette ble avbrutt av Marcus som var i usedvanlig godt humør og fant hele seansen urkomisk. Han satt med et halvt tannløst glis, som gikk mer og mere over til latter. Dette smittet over på søsteren som også startet å smile mer og mer, for så å le sin gamle far midt opp i ansiktet. Jeg var sjanseløs og måtte betingelsesløst kapitulere. Det tok meg flere minutter å komme over min egen latterkrampe og etterpå var jeg så skadet at de fikk alt de ønsket seg. Nå venter klesskift og gulvvask. Kanskje jeg vinner neste slag, eh, mener måltid…

frokost.jpg

[ArcticTiger]

Det er to store merkedager i en Barnefars liv:
1: Den dagen ungen eter på egenhånd.
2: Den dagen ungen driter på egenhånd.

[SuperMorten]

Det er to store merkedager i en Barnefars liv:
1: Den dagen ungen eter på egenhånd.
2: Den dagen ungen driter på egenhånd.

Skriver under på denne. Har ei på snart 12 og en på 2.. Hun største klarer heldigvis begge deler, mens han minste er i ferd med å komme seg til pkt 1..

[Iron76]

DET ER UMULIG Å FÅ SEG EN VARM KOPP KAFFE I DAG! Fruen er på jobb, og jeg har kvalitetstid med alle fire ungene. Med en begynnende hodepine og fire sjokoladepåleggrusede unger, hadde en kopp VARM kaffe vært akkurat jeg trengte.

Det som bekymrer meg mest, bortsett fra at Marcus tar trippel baklengs salto ned trappen eller at noen blir sent vekk i luftambulanse på grunn av blodtap etter forsøk på å demontere halen til en av kattene, er forsøket til opprydning før fruen kommer hjem. Jeg er så pass naiv at jeg tror hun blir overbevist om at jeg har alt under kontroll hvis jeg får ryddet opp FØR hun kommer hjem. Derfor pleier jeg å starte opprydningen ca. ti minutt før hennes hjemkomst. Det går aldri bra, og jeg lærer aldri. Det blir omtrent som å bygge Rom på en time…

Hadde det ikke vært for Tom og Jerry og Youtube hadde jeg nok ganske snart vært klar for lukket avdeling. I dag er det Steppenwolfs «Born to be Wild» som går på repeat. Sjeldent har den passet bedre. Tom og Jerry går på skjermen.

Nå sitter jeg i sofaen i mild Ibuxrus, ser på Tom og Jerry, hører «Born to be wild» mens jeg nyter en kald kopp kaffe. Hva ungene gjør? Aner ikke….

[video]http://www.youtube.com/watch?v=rMbATaj7Il8[/video]

[Iron76]

I dag er jeg sur og flau. Skulle kjøre Frk. Fryd til jobb i dag. Fruen pælmet ungene i bilen for levering i barnehagen, jeg slo følge dit etter utrykkelig ønske fra ungene.

Ut fra parkeringsplassen til barnehagen var det en mellomstor sølepytt med ukjent innhold. Magefølelsen skrek til meg at jeg måtte holde meg unna, fornuften kicket inn og sa at i den farten jeg hadde, som var så lav at jeg risikerte parkeringsbot, gikk dette sikkert helt fint. Det gorde det definitivt ikke.

Jeg fløy rett på trynet. Frk. Fryd klarte seg fint. Må bare stramme mutteren som fester speilet. Jeg slapp unna med en opphåvnet hel. Så det var nok stoltheten som fikk den støreste smellen . Men for en nedtur (bokstavelig talt).

Sitter på jobb no, med ispose på helen og syntes veldig syn på meg selv.

[Crinos]

Auda... Godt at det "bare" er stoltheten som bled hardest rammet.. Håper på god bedring, både til helen og stoltheten!

[Intruder]

Stakkars store sterke karer.....heter ei vise,søk på Youtube...

[Iron76]

Mennesket er lat av natur, det er i hvert fall min oppfatning. Jeg er ikke noe unntak. Det er en stund siden jeg har lagt noe ut her. På jobben har jeg faktisk jobbet (i den grad å sitte på ræven, trykke på knapper og glo i en skjerm er å jobbe), hjemme har jeg brukt all fritid på 4 unger og en hage som ikke har vært stelt ordentlig på 15 år før vi kjøpte bruket for halvannet år siden. Dermed har jeg ikke brukt tid på MCsiden.no. Nå er det ferietid på jobben og jeg ser nesten ingen mennesker her, ikke så mange arbeidsoppgaver heller så da blir det mye MCsiden.

For et år siden planla jeg å ta en solo road trip denne sommeren, men det kan jeg se langt etter. En av årsakene til det er minste datteren min som fyller tre i november. Hun er en fanatisk og halvmilitant pappadalt som totalt saboterer alt som kan minne om husfred og fordragelighet om pappa er borte en natt eller to. Det hadde sikkert kostet meg en tre ukers jentetur til et sted med varme og sand for fruen og minst en venninne, om jeg hadde tatt turen… Og da måtte jeg tatt meg av en fanatisk og helmilitant mammadalt på snart to og det er jeg for lat til.

Plan b var å reise rundt i distriktet her på de lokale back roads, ta noen bilder og blogge litt om dem, men når anledningen byr seg, så er det alltid noe annet som er viktigere eller spolerer det på en eller annen finurlig måte. Håper allikevel å ta meg inn igjen mot slutten av sommeren…

Tiden som jeg kunne brukt på biken har jeg i stedet brukt på to prosjekter i hagen, det ene er å bygge lekeplass, den er snart ferdig, det andre er å bygge om bua til en mer funksjonell mc-garasje, den har jeg akkurat begynt på. Blir sikkert noen bilder av det prosjektet her inne, hvis alt går etter planen. Hva lekeplass angår så mangler vi bare sand til sandkassen og litt bedre gjennomført dekke rundt huskestativet. Huskestativet fungerer bra det, alle ungene har falt ned etter tur med påfølgende ”lynet”-plaster og is.

Jeg kjører heldig vis sykkelen hver dag til å fra jobb og ellers når det er noe jeg skal, og jeg nyter hver kilometer av turene.

Kanskje det blir en road trip neste år på meg, hvis Dalten tillater det.

[Jompa]

løsninga heter KVELDSTUR.
Når ungene er i seng og det er for mørkt til å drive med hagearbeid.
1 time eller 2 med kvalitetstid etpar ganger i uka er balsam for sjelen, eller hva det nå er som skjuler seg inni skallen.
Om det ikke blir noen skikkelig tur, så gjør en tur til nærmeste samlingssted samme nytta.
En time med røverhistorier og løsning av generelle verdensproblemer er fin avkobling, selv i edru tilstand.

[Iron76]

Jeg har tro på det onde i mennesker. Skal ikke dvele for mye med det, men grunnen til at jeg nevner det er at, mens jeg gravde frem parkeringsplass foran bua i går, lettere frustrert over manglende kjøretid, konkluderte jeg med at jeg digger skadefryd. Skadefryd er en fascinerende liten ondskap man virkelig kan sette pris på.

Mens jeg saltet en brunsnegl og tenkte på skadefryd kom jeg på en hendelse som jeg opplevde for minst ti år siden. Det var midt på natten, jeg var på jobb og kjørte på motorveien (i bil). Jeg mottok to-tre meldinger om en fartskontroll på samme vei, men motsatt retning (fint med god etterretning), på returen fra oppdraget lå jeg selvfølgelig i lovlig fart (som alltid….). Så kom en unghane i pappas Audi i rasende fart bakfra og opp på siden av meg, bremset ned for å ikke bli blinket i fotoboksen vi var i ferd med å passere, viste fing til meg (sikkert for å imponere fjortissjenten i passasjersetet) og dro fra meg i en vanvittig fart. Og rett inn i fartskontrollen en kilometer unna.

Bildet som møtte meg da jeg kom dit, ga grobunn til en herlig følelse av skadefryd, i veikanten sto en Audi med en politimann som studerte et førekort nøye mens han prøvde å se sint ut ved siden av, en fjortispassasjer som fant det passende å se rett ut sidevinduet for å studere fjellveggen og en bilfører som var rødlilla i trynet med hakeslepp og skjelvende underleppe. Jeg gjorde selvfølgelig det alle andre ville gjort i min situasjon, gliste fra øre til øre mens jeg vinket tydelig og vennskapelig til sjåføren for deretter bryte ut i krampelatter….

Deilig…

[ArcticTiger]

Ja det sies jo at Skadefryd er den eneste Ekte Glede

[Bikeridr]

Helsike mann. Jeg ler så jeg griner. Du har en fortellerevne som kommer høyt opp her. :-)

Ditt siste innlegg, med skadefryd, er vel så ærlig og så rett som det kan være. Har selv hatt følelsen i en liknende situasjon. Sølvgrå Mersje med halvgammel "disponent" bak rattet flyger forbi meg (på en "plastrakett-i-pulestilling" som du kaller det) med et nedlatende blikk og all mulig tydelighet viser at "det var på tide" å slippe ham opp og frem i verden. Vel, jeg hadde tatt hintet de siste to-tre kilometrene med blinkende lys og nedadpumpende armbevegelser, det hadde ikke "disponenten", så han ble fotgjenger (regner jeg med) sånn der 500m lengere fremme..