BAKDEKKSKIFT VOYAGER 1200
Jeg har valgt å bruke Metzeler på mine sykler. Dette er dekk som normalt sett tåler mange kilometer og min erfaring er at dette er dekk som har godt grep uansett underlag og temperatur. På Voye har jeg hittil brukt Marathon ME880 foran, og Marathon ML2 bak. Nå skal jeg skifte til Marathon ME880 bak. Dette fordi ML2 ikke tåler mer enn 42 psi trykk, og på Voyageren anbefales minimum 46 psi hvis man skal få lang holdbarhet og beholde profilen på dekket gjennom hele levetiden. ME880 bakdekk tåler 50 psi, og da er jeg på den sikre siden. Erfaringer fra medlemer i den amerikanske Voyager-klubben tilsier også at ME880 er dekk som leverer lang levetid hvis man er nøye med dekktrykket. Det rapporteres faktisk levetider opp mot 30000 kilometer på bakdekk. Og det må sies å være meget bra. Om dette kan oppnås under norske forhold og slik som jeg kjører gjenstår jo å se.
Det har blitt en del kilometer på Voye og meg denne sesongen. Jeg prøver å være nøye med å notere meg når jeg skifter ut hva, og når jeg må smøre/reparere de forskjellige komponentene på sykkelen. Slik loggføring er viktig for å sikre at det ikke blir avbrudd p.g.a. manglende slitedeler under sesongen bl.a. I og med at dette er første sesong med Voye har det blitt en del prøving og feiling, men alt i alt har det gitt meg noen nyttige erfaringer. Jeg vet at et ML2 bakdekk holder 15000 kilometer, at et ME880 fordekk holder 23000 kilometer, at bremseklossene bak holder rundt 28000 kilometer etc. etc. etc… Nå håper jeg at ved å gå over til ME880-dekk også bak vil sikre at bak- og fordekk holder like lenge, og da kan skiftes samtidig. Vi får se.
Så nå er det altså tid for bakdekkskift. Samtidig med dette benytter jeg anledningen til å gå over noen service-punkter når jeg allikevel har alt fra hverandre. Jeg har erfart at annenhver gang jeg skifter bakdekk må jeg også skifte bremseklosser bak. Videre er det et par punkter på kardanen som må sjekkes for å sikre lang levetid på komponentene. De som tror at kardandrift er vedlikeholdsfritt kan fort gå på en dyr smell. Smøring av splines og oljeskift er viktig for driftsikkerheten. Dette er lettvint å ta samtidig som man har av hjulet for å skifte dekk.
På Voyageren må man først fjerne sidekoffertene. Dette er såre enkelt. Man kobler fra ledningene til baklysene og løser ut koffertene ved å dra i ringen på midten av bildet under. Så er det bare å løfte koffertene ut av styresporene i ramma.
Så må man koble fra ledningene til skiltlyset. Denne koblingen sitter under baksetet. Man justerer bakseteputa fram og kobler fra ledningene enkelt og greit.
Neste punkt er demontering av bakskjermen. Det er tre skruer på hver side, og så er bakskjermen løs.
Når kofferter og bakskjerm er demontert er det lett å komme til både hjul og annet man måtte ønske å fikle med.
Så er det eksosanlegget som må fjernes. Dette fordi det stenger for bakakselen. Men denne operasjonen er også veldig enkel. Ett klammer på hver side i forkant, og to bolter under bakre fotbrett på hver side.
Deretter drar man anlegget en tomme bakover og slipper det ned på gulvet. Der lar man det ligge til man har fjernet bakhjulet.
Så er det mutteren på bakakselen og styrebolten til bakbremsekalipperen som står for tur. Styrebolten til bakbremsen sitter 10 cm foran bakakselen på bildet.
Etter at man har skrudd av bakakselmutteren skrur man den på igjen med utsiden inn. Dette for å kunne banke ut bakakselen med ei gummiklubbe. Skrur man mutteren inn på akselen igjen vil den beskytte gjengene på akselen når man banker.
Som nevnt innledningsvis regnet jeg med at bremseklossene bak trengte utskiftning. Jeg bruker bakbremsen mest på Voye. Forbremsen er bare i bruk hvis jeg må bremse fort. Derfor holder ikke bremseklossene mer enn i underkant av 30000 kilometer. Bildet under viser de gamle klossene sammen med de nye.
Når man skifter bremseklosser skal man huske på et par ting. Det ene er at man må være svært nøye med å rengjøre stempelet i kalipperen. Dette fordi man må skyve stempelet inn for å få plass til de nye klossene, og hvis det følger med dritt inn, vil det ødelegge den ytre tetningen. Videre vil dritten bli liggende mellom indre og ytre tetning, noe som vil gi kratere i stempelet.
Så var det kardanen som skulle få litt ettersyn. På Voyageren er kardanen festet til baksvingen med fire bolter. Videre er venstre bakfjær/støtdemper festet til kardanen.
Egentlig er det to muttere og to bolter som holder kardanen på plass. Man må også være klar over at det mellom kardanen og mellomakselen er en fjær som man må ta hensyn til ved demontering. Den følger normalt med ut når man løfter av kardanen. Og da står man med denne ”klumpen”
Og sykkelen ser slik ut med mellomakselen stikkende så vidt ut av venstre baksvingbein
Det som må rengjøres, sjekkes og smøres inn med fett igjen er akseltappen som går inn i mellomakselen og splinesen der bakhjulet er festet. Særlig splinesen på akseltappen som går inn i mellomakselen er viktig å sjekke for slitasje og smøre opp på nytt med dertil egnet fett. Her er det hele tiden bevegelse på grunn av fjæringsbevegelsen til baksvingen, og fettet blir med tiden slynget vekk av rotasjonen.
Bildene over viser akseltappen som går inn i mellomakselen, splinesen som bakhjulet blir tredd inn på og mellomakselen. I tillegg har man splines på bakhjulet som må rengjøres og fettes på nytt. Bildet under viser at jeg var litt raus med fettet forrige gang. Men bedre med litt for mye enn litt for lite.
Da var alt demontert. Så blir det en tur til mc-pusher’n for å montere nytt bakdekk. Så blir det å rengjøre, sjekke, smøre og montere alt sammen igjen. Og forhåpentligvis vil alt sammen fungere til neste hjulskift.
Her er bakdekket etter 15000 kilometer hard bruk på både asfalt og grus. Fortsatt litt mønster igjen, men tydelige trapper på sidene forteller at dekket har gjort sitt.
Tok turen opp til mc-pusher’n og fikk satt på nytt dekk. Så lenge proffene er villige til å gjøre omlegging og balansering gratis, ser jeg ingen grunn til å gjøre denne jobben selv. Da er det bedre å kose seg med en kopp kaffe mens andre sliter. Etter dekkomlegg, kaffe og en hyggelig prat, bar det hjemover til garasjen.
Først rengjorde jeg akseltappen som går inn i mellomakselen og mellomakselen. Deretter blei splinesen smurt opp med nytt fett og kardanen montert på baksvingen. Så blei nedre festet på venstre fjær/støtdemper skrudd fast. Deretter rengjorde jeg splinesen som bakhjulet tres inn på. Fettet jeg bruker heter molybdendisulfidfett ( MoS2). Dette er et svart fett som holder seg på plass og som tåler både mer varme og større trykk enn vanlig universalfett.
Hos mc-pusher’n fant jeg ett sett med sinter-klosser som passet til Voyageren, så da valgte jeg de. De er hakket hardere enn standardklossene, noe som bør borge for lenger levetid. Blir spennende å se om de sliter mye mer på skivene. I så fall går jeg tilbake til vanlige klosser. Skiver er som kjent dyrere enn klosser. Litt fint med gyldne bremseklosser også da.
Så var det å legge en ”mark” med fett i åpningen på baknavet der splinesen på kardanen skal inn. Dette fettet blir med inn når bakhjulet klemmes på plass og sørger for at det i hvert fall blir fett nok der inne.
Så var det å klemme bakhjulet på plass. I og med at jeg hadde demontert bakskjermen var det en lettvinn oppgave å trille hjulet på plass og klemme det inn på splinesen på kardanen. Så var det å klemme inn bakakselen. Det er alltid lurt å smøre inn bakakselen med et tynt lag fett før montering. Dette beskytter akselen mot rust, og sikrer at akselen blir lett å banke ut ved neste demontering. Dermed begynte ting å se mer helt ut. For øvrig er det viktig å trekke til mutteren på bakakselen og eventuelle andre bolter/muttere med momentnøkkel.
Deretter smurte jeg inn eksosrørendene med kobberpasta. Dette for å sikre at eksosanlegget skulle skli lett på plass, og for å sikre at neste demontering skulle gå smertefritt.
Etter tiltrekking av eksosanleggets festebolter blei kofferter og bakskjerm montert. Ledningene til markeringslys, baklys og skiltlys blei også tilkoblet. Endelig blei prøveturen foretatt. Alt svarte til forventningene. Det er en flott følelse å prøve sykkelen etter montering av nye dekk. Plutselig innser man hvor dårlige kjøreegenskaper sykkelen hadde med det gamle dekket.
Etter prøvetur blei det ettertrekking av bolter og en generell sjekk av utført arbeid. Nå kan jeg være sikker på at alt virker slik det skal i enda noen tusen kilometer langs høstvåte veier hvis ikke noe uforutsett skulle skje. Turkameraten min på toppkofferten virket også greit fornøyd.
Dette kan kanskje virke som en unødvendig tungvinn måte å utføre et bakdekk-skift på. Men min erfaring tilsier at forebyggende vedlikehold er greit å gjøre samtidig som man har ting demontert. Mange eiere av kardandrevne sykler har opp gjennom tidene erfart at splinesen i drivverket blir slitt p.g.a. manglende smøring. Da er det en rimelig forsikring å sørge for oppsmøring av nevnte deler ved hvert bakdekk-skift. Videre er det greit å sjekke bakhjulslagrene når man allikevel har hjulet av. Et bakhjulslager som ryker på en sykkel med kardandrift kan bli veldig dyrt. Bremser har man også en gylden mulighet til å sjekke mens man holder på, og i mitt tilfelle var det på tide å skifte klosser. Jeg skifta ikke olje på kardanen denne gangen. Dette fordi jeg snart regner med at sykkelen skal settes inn for vinteren, og da skal alt fra hverandre igjen. Lagrene i baksvingen skal skiftes.