Myst's vei til 2-hjulingens verden - Back on....track??

[Flanker]

Når det gjelder håndledd og muskulatur så er oddsen for at du trenger trening liten, såfremt du ikke har en gammel skade av noe slag. Tvert i mot, slakk opp grepet ditt på styret og ikke støtt deg opp med hendene, men mage/ryggmusklaturen. Da skal du se at gasskontrollen også blir bedre. Du tar livet av all finmotorikk ved å gripe for hardt, noe som forøvrig er en helt naturlig ting å gjøre i starten. Men det hjelper ikke.

[AJ]

Sidenote: helt ærlig, ja, dette er vanskelig og ikke noe alle kan drive med, og fikk tanker om at jeg muligens er en av dem. Likevel, så var det moro, bør nok ikke gis opp på første forsøk. De neste timene får vise hvordan det går.

Har sansen for ærlige poster som dette . Bra å få ut både frustrasjon og komme med refleksjoner om egne ferdigheter og egnethet.
Tror mange ikke er helt ærlige med seg selv i mange sammenhenger og trenger å stikke fingeren i jorda.

Når dette er nevnt tror jeg ganske sikkert at du fikser dette glatt etterhvert som de første hindrene er passert. Litt "snublende" i starten, men med god læringseffekt. Tror jeg :-) .
All grunn til å ønske deg lykke til videre Ikke minst med oppkjøring i mai

[Carpa]

Alt er vanskelig når man ikke kan det, og alt er lett når man kan det. Er helt sikker på at du fikser dette. Så lenge lysten og viljen er til stede er ingenting umulig. Til og med jeg klarte dette, i en alder av 45 år og aldri kjørt mc før.... Min første tur var på en Honda 1100 :-) Nevnte jeg at jeg er jente...

Om den mc'n du kjører er spesielt lett på gassen i forhold til andre tror jeg ikke. Er bare lett på gassen i forhold til en bil :-) Lykke til videre

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

[Myst]

Takk for oppmuntrende ord. Selvinnsikt er i høy grad viktig, hvertfall det boka kaller det, å kjenne sine grenser og ferdigheter. Er mye man må mestre til slutt.

Var ganske skjelven både før og under kjøring, den skrekken man har når man gjør noe for første gang. Læreren sa selv det er en terskel man må over, bli trygg på seg selv og sykkelen (ikke sånn ordrett da, men det han mente).

Skal nok ikke gi opp med det første.

[SuperMorten]

Stå på. Jeg var også ganske skeptisk etter første kjøretime. Jeg var 39 år og ikke fullt så tøff som når jeg var 18...


Sent from my iPhone using Tapatalk

[ojda]

Detta går fint ettehvert, du er nok ikke alene om å ha lagt ned sykkelen i kjøregården
Ja, jeg vet jo tilogmed at en av de som har svart deg på denne tråden
parkerte sykkelen vanrett i kjøregården Å jada, jeg har også lagt ned sykkelen
etpar ganger Så ingen stor brøler i mine øyne
Lytt til instruktøren, så kommer det etterhvert
Jeg tror nesten alle vi som kjører sykkel har trent og trent
på ting som kunne synes totalt umulig, det være seg krypkjøring,
slalom, "garasjen" eller andre ting. Men tro meg, det kommer seg med trening. Stå på, det er værdt det

[Pyttis]

Hvis det hjelper så kan jeg fortelle at jeg mista sykkeln i bakken en av de første gangene i kjøregården.
Jeg var også skjelven hver gang jeg skulle sette meg på sykkeln første tiden, men det går over og nå skjelver jeg kun av adrenalin

[Kawagutten]

Den kjøreskole sykkelen er jo ganske høy så sjansen for at en person som setter seg på for første gang vil velte den er stor.Ta det som at du er en erfaring rikere. Det går fort bedre etter hvert som du får kjørt mer.Hvis du har mulighet til å øvelseskjøre med noen så gjør det så mye som mulig,da tror jeg du fint rekker oppkjøringen 19 mai.Pass på å ikke ha strake armer og ikke hold så veldig hardt i styret.Ellers så kan nmcu.org sin Full kontroll være verdt å lese.

http://nmcu.org/full-kontroll" onclick="window.open(this.href);return false;

[Carpa]

Å miste sykkelen er helt normalt, det sa ihvertfall min kjørelærer til meg. Og straks han hadde sagt det så gikk den i bakken gitt, liker jo tross alt å være normal
Og spent/skjelven/smånervøs var jeg vel i grunn ganske lenge. Kjenner jeg er litt spent nå som årets første tur nærmer seg også

[ojda]

Detta går fint ettehvert, du er nok ikke alene om å ha lagt ned sykkelen i kjøregården
Ja, jeg vet jo tilogmed at en av de som har svart deg på denne tråden
parkerte sykkelen vanrett i kjøregården Å jada, jeg har også lagt ned sykkelen
etpar ganger Så ingen stor brøler i mine øyne
Lytt til instruktøren, så kommer det etterhvert
Jeg tror nesten alle vi som kjører sykkel har trent og trent
på ting som kunne synes totalt umulig, det være seg krypkjøring,
slalom, "garasjen" eller andre ting. Men tro meg, det kommer seg med trening. Stå på, det er værdt det

Å miste sykkelen er helt normalt, det sa ihvertfall min kjørelærer til meg. Og straks han hadde sagt det så gikk den i bakken gitt, liker jo tross alt å være normal
Og spent/skjelven/smånervøs var jeg vel i grunn ganske lenge. Kjenner jeg er litt spent nå som årets første tur nærmer seg også

Jeg var helt diskret jeg Nevnte ikke navn eller kjønn i det heletatt

[SuperMorten]

Jeg velta kjøreskolen sin HD Sportster, stillestående...


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Carpa]

Jeg var helt diskret jeg Nevnte ikke navn eller kjønn i det heletatt

hmm, det ser nå ut til være en ganske kjønnsnøytral ting å gjøre da

[jongsanim]

Veltet sykkel 3 ganger:

1. gang: Skolesykkelen med nødbrems-trening fra 80(?).. Klemte så hardt til med lårene at jeg mistet all styrke i dem når jeg stod stille
2. gang: 3. året på sykkel, hadde stor passasjer bakpå, stillestående ved stopp skilt, mistet rett og slett
3. gang: Skulle parkere, hadde sidestøtta ute (stillestående), mistet sykkelen mot venstre og overkompenserte med å dytte den andre veien.. Hadde jeg bare sluppet hadde den landet fint på sidestøtta, men det ble styret i stedet :-/

[Myst]

Hehe, artige historier, karer og jenter. Komiske og ironiske med min velt er at læreren faktisk viste oss hvordan starte og rulle. Tillegg så visste jeg egentlig at motoren stopper hvis sidestøtten ikke er skyvet opp, men klarte å glemme den likevel når jeg slapp på clutchen.

Men en ting er sikkert: det var neppe den siste! Finnes mange måter å kvele og velte på, skal nok erfare de fleste.

Har filosofisert litt i det siste. Sitter med blandede følelser. Kall meg raring, men har tendens til å få forskjellige tanker avhengig av humøret. Noen ganger tenker man er udugelig og aldri vil klare noe, mens andre ganger er motivasjonen på topp og ingenting kan stoppe en. I bunn og grunn handler det om å overvinne frykten, føle seg trygg på salen. Jeg har fortsatt den frykten; å ikke bli god nok og drite meg ut på den minste ting. Men er jo slik man lærer, ved øvelse og få den veiledningen man trenger. Med riktig utstyr og sykkel i tillegg, blir man mere komfortabel. Tenker jeg iallfall, er nok veldig individuelt. Har med psyken også å gjøre.

Var nok derfor jeg valgte å ha neste time neste uke istedenfor allerede i morgen, reflektere opplevelsen og forberede meg bedre, både med utstyr og mentalt.
Dette er også noe jeg må dele med læreren og tilpasse læreplanen for min egen utvikling. Et godt råd vi fikk som gjelder alle: ALDRI sammenlign deg med andre! Konkurranseinstinkt kan være bra, men veldig dårlig også.

[Sprint]

Konkurraseinstinket kan jo fort medføre tap av førerkortet