jeg har to prolapser som er medfødt. Begge to sitter helt nederst i ryggen. L2 og L4 tror jeg det var. Jeg hadde en ryggoperasjon for 10 år siden etter at jeg hadde ekstreme smerter ned i det ene beinet. MYE værre smerter enn jeg har nå. Strålingen ned i beinet er nå borte, men bakdelen er at ryggen ellers på sikt ble dårligere i følge overlegen på Moss Sykehus. Det beste jeg kunne gjøre for ryggen var og holde meg aktiv i form av å holde meg i bevegelse. Problemet mitt er at jeg veldig ofte får slike "stikk" i spesielle situasjoner som føles som et kraftig støt gjennom hele kroppen. Det er nervene i ryggraden som kommer i klem. Det er disse stikkene jeg er mest redd for, for den smerten er såpass intens at jeg slipper alt jeg har i hendene, uansett hva det er. Står jeg øverst i en stige å får et slikt stikk, så faller jeg ned. Sitter jeg må sykkelen rett opp og ned så går det som regel bra siden man sjelden mister balansen etter 1 sekund som det stikket varer. Men det er utrolig slitsomt å ha det slik. Det fjerner mye av gleden.ErikW skrev: ↑29 sep 2024, 22:44 Etter min MC ulykke i min ungdom, der høyre legg ble helt Mos og 1,67 cm kortere har ryggen fått skjevheter som har de siste 10 åra gitt mye smerte. Måtte bytte bort min ny GS til en lettere 900XR en sommer pga. smertene. Den høsten bestemte jeg meg for å trene aktivt og styrke rygg og mave.
Det reddet det hele og da ble det en GS igjen og gleden kom tilbake.
I dagen trafikk er jo bil utrolig kjedelig
Heldigvis klarer jeg meg helt utmerket i hverdagen for jeg har ikke smerter utover disse stikkene i stor grad. Når jeg tøyer ryggen kan jeg fremprovosere disse stikkene. Når jeg løfter ting og vrir ryggen samtidig kan jeg også fremprovosere stikk. Bare det å reise seg opp i spesielle stillinger gjør at jeg enkelte ganger får slike stikk.
På en motorsykkel hvor sittestilling etc. endrer seg hele tiden så kan dette bli en prøvelse. Ryggen har blitt gradvis værre de siste 10 årene og det er bare flaks om jeg kan holde ut i arbeidslivet til jeg runder 60 år.
Prolaps operasjon er uansett ikke noe dem gir til folk som fungerer mer eller mindre normalt ellers, siden det er en meget risikabel operasjon (2 stk. prolapser) og det krever massiv opptrening og man må nesten lære seg å gå på nytt. Jeg er usikker på om det er rette veien å gå, selv om jeg hadde fått det....
Da er det bedre å innse sine begrensninger og velge bort ting i livet som strengt tatt ikke er nødvendig. Som feks. Motorsykkel.
Hadde det bare vært å trene opp ryggen, så hadde saken vært løst ganske kjapt. Men når jeg ikke klarer dette grunnet smertene og kanskje faren for at denne nerven en vakker dag "henger seg fast" ett sted og gjør at smertene aldri forsvinner så er det egentlig ikke så veldig mye annet jeg kan gjøre.
Jeg kan forhøre meg litt hos fastlegen selvsagt. Har ikke vært kjemt for å fly ned dørene der, men fastlegen vet jo nada om min rygg og det eneste dem er gode på er å skrive sykemeldinger og resepter. Jeg må forbi fastlegen og da må jeg få en rekvisisjon. Noe som slett ikke er enkelt. Har prøvd det før. Det tok meg 6 måneder før fastlege sendte meg videre til rønken. Det var der dem fant prolapsene.
Før dette hadde fastlegen skrevet ut smertestillende til meg i et halvt år og selv ikke et brev fra en kiropraktor og to fysioterapauter overbeviste fastlegen om at noe var alvorlig nok. Jeg gikk 50% sykemeldt i over ett år, spiste sikkert flere kilo med smertestillende. Men fastlegen var fast bestemt på at det gikk over.
Til slutt så ble han vel trøtt på maset mitt og sendte meg videre til røndken. Etter at dem scannet hele ryggen, så ble jeg sendt rett til Moss sykehus og fikk operasjon. Dette gjaldt da strålingen ned i beinet. I dag er denne smerten borte og det er jeg takknemlig for, men med den bakdelen at dem fjernet mye vev og gjorde rom til nerven. I teorien hvis jeg ikke hadde fått disse stikkene kunne jeg trent opp ryggen, men det går rett og slett ikke.
Så løsningen for min del blir å unngå å få disse stikkene. Jeg har lært meg til hvordan jeg kan unngå dette til daglig, men uforutsette ting kan gjøre at disse stikkene kommer. Som feks. Når jeg kjlrer motorsykkel og treffer humper. Eller mister balansen mens jeg løfter noe etc. bare det å gå ned en trapp må jeg gjøre på en spesiell måte. Hvis noe gjør at jeg brått MÅ snu meg mens jeg går ned trappen kan dette være nok til at jeg får et slikt stikk og er trappen bratt kan jeg åke ned med hue først.
Puh... dette var j*** mye pjatt om ryggen min og historien er mye lenger enn det, men jeg tenker det rekker nå. Er vel uansett ingen leger her inne som kjenner MIN situasjon og det er enkelt å sitte på den andre siden og mene mye rart å det er greit, men jeg føler vel ikke at denne tråden eller forumet i det hele tatt er stedet hvor man løser dette problemet. Det er også utrolig demotiverende og ikke minst vannvittig kjedelig samtaleemne, men nå har jeg vertfall forklart litt rundt dette, så kan vi egentlig for min del la det ligge med det
Det står mest om ladeboks og prolaps her 
Hvilke EX30 ble det to eller firhjulstrekk, 49 eller 64 kWt … og utstyr?
