Krysser Kenya alene på motorsykkel
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
spennende, ser fram til oppdatering
-
ArcticTiger
- Innlegg: 3962
- Registrert: 04 nov 2010, 00:10
- Motorsykkelen din: x
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Bra du melder deg her! Husk å melde deg her før kl 22.00 hver dag, eller kan vi tro.......Borgers skrev:Oppdatering kommer
Håper magan er bedre, og at turen går greit videre
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Hei igjen!
Nå er jeg fremme ved politiposten ved Somalia grensa. Jeg kom frem i forrigårs kveld, men vi har ikke hatt elektrisitet her på to døgn, så har ikke fått oppdatert posten. Dessuten tar det, uten å overdrive, 4-5 minutter å laste opp en vanlig side. Her jeg er nå er litt for mye bush for min smak. Jeg liker å ha tilgang til eketrisitet og varmt vann.
Jeg får desverre ikke lastet opp bilder her jeg er, på grunn av treigt internett. Når jeg er tilbake i de mer siviliserte trakter, skal jeg love å legge til de siste bildene.
Jeg fant også bussulykken som kostet over 35 mennesker livet i Mwingi. Jeg gikk av sykkelen for å knipse et par bilder og se meg omkring. Det var tydelig at bussen hadde rullet en del ganger. Det lå klær, mat og utstyr slengt rundt 30 meter fra bussen. Setene var blodige, jeg så en caps og andre klær fullt av blod ligge 20 meter fra bussen. Ryktene sier at bussjårøren traff en sten på veien og mistet kontroll over bussen. Da bussjåføren forstod han kom til å kræsje, løp han bakover i bussen for å ikke sitte i førersete og for å redde seg selv. Han overlevde og stakk ifra ulykkesstedet, for å slippe livstid i fengsel. TIA.
Og folk som anbefalte meg å reise med buss i stedetfor motorsykkel gjennom Afrika. Yeah, right. Aldri i livet at jeg legger skjebenen min i hendene til slike bussjåfører. Da dør jeg heller alene på en motorsykkel, og det er min feil.
Nå må jeg passe på å ikke gå for fort frem. Tilbake til reisen fra Nairobi, til Garissa;
Garissa
Som sagt tidligere så har jeg aldri vært i den østlige delen av Kenya før, men det er kjent for å være veldig utrygt der. Ikke bare for hvite, men også for kenyanere. Muslimsk område. En god kenyansk kamerat av meg som jobber i et reisebyrå nekter å reise til de østlige områdene. Uansett hvilken pris folk tilbyr han. "I dont want to risk my life" sier han. Hjelpearbeiderne har trukket ut fra området, det er kun lokale kenyanere som jobber for NGO (non governmental organizations) som er igjen. Det er nesten bare somaliere som bor i Garissa. Til og med kameraten min som jobber i politicampen ved somaliagrensa sier selv at han aldri har sett hvite i Garissa området.
Det faktisk møtet med Garissa
På veien fra Nairobi til Garissa begynte det å bli varmt. Over 40 grader, kameler overalt, damer i burka, menn med langt skjegg og mange moskeer langs veien. Det var som å være tilbake i Afghanistan. Før jeg visste ordet av det var jeg midt inni et muslimsk ørken område i Kenya, helt alene.
Jeg skjulte huden min så godt jeg kunne. Alikavel tiltrakk jeg meg absolutt ALL oppmerksomhet når jeg kjørte forbi landsbyer. Jeg forstår ikke hvordan de klarte å se at jeg var hvit, kanskje det var min annerledes motorsykkel som tiltrakk litt av oppmerksomheten også. Noen smilte og vinket, andre løp vekk av redsel, men de aller fleste stoppet med hva de drev med og stirret til de ikke så meg lenger. Jeg merket fort at dette var et område hvor de ikke var vandt til hvite mennesker. Jeg fikk også en del tilrop. Mesteparten klarte jeg ikke å forstå, men jeg hørte blandt annet folk ropte "Allah akbar" og "Al-shabaab" før de lo. Kanskje de mente jeg lignet på en Al-shabaab, der jeg kjørte og prøvde å skjule annsiktet mitt.
Okei, så det var ikke så lett å være diskre som jeg trodde. Jeg valgte dermed å holde såpass høy fart at før de i det hele tatt forstod at det var en hviting som suste forbi landsbyen dems, var jeg borte.
Planen var at jeg skulle sove på et hotell i Garissa, før jeg dro videre lørdag. Dette var noe i utgangspunktet jeg ville unngå, pga. sikkerhetssituasjonen, men jeg fant et troverdig hotell som lå utenfor sentrum og virket sikkert. Klokken var 16:00 da jeg ankom hotellet, men hotellet var fullbooket. Jeg hadde tenkt til å booke rom, men når de ikke klarer å verken ha en internettside som forteller pris og telefonnummer, blir det utrolig vanskelig. Amatører.
Dette tvang meg til å fullføre reisen til politiposten. Det var 170 km på ørkensand. Ørkensand med hull hvor jeg ikke kan kjøre over 40 km/t med motorsykkel. Dessuten hadde jeg ikke mer vann igjen, fordi jeg hadde regnet med å sove i Garissa. Og jeg stopper enkelt og greit ikke i Garissa sentrum for å kjøpe vann.
Man kjører ikke motorsykkel i mørket i Kenya. Spesielt ikke når du er alene og hvit. Spesielt ikke i disse områdene og spesielt ikke i bushen med tanke på ville dyr. Etter kjapp hoderegning forstod jeg at jeg nettopp måtte gjøre det. Hvis jeg holdt 40 km/t, kom det til å ta 4,5 timer. Da ville jeg være fremme klokken 20:30. Det blir mørkt klokken 18:30. Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte fortsette.
Tilbake til bushen
Veien var dårlig med mye sand, og jeg begynte å bli tørst. VELDIG tørst. Munnen og leppene mine ble tørre, og jeg forstod jeg trengte vann. Solen stekte og svetten silte fra pannen. Jeg så mange kom med gule dunker med vann langs veien, og jeg fulgte stien dems i håp om å finne en brønn. Etterhvert så fant jeg brønnen. Jeg parkerte ved siden av og vakten som stod ved brønnen lot meg få litt vann. Dette er ikke rent vann, så for å unngå å bli syk så drakk jeg bare tre-fire slurker. Jeg tror jeg aldri har vært så tørst som jeg var da, og herregud så godt det smakte. Kunne ikke brydd meg mindre om at vannet var nokså varmt. Fristelsen ved å helle på med en liter var stor, men jeg måtte tenke lenger enn nesetippen og heller tørste litt under turen, enn å ligge strakt ut de neste ukene.
Nå begynte det å bli mørkt. Vakker solnedgang da. Jeg fokuserte på de gode tingene, selvom jeg ikke hadde spist eller hvilt på 12 timer og ikke drukket på en god stund. Rød sol med afrikansk ørken. Det kunne ikke vært vakrere. Apekatter satt langs veien og stirret, girafferog elefanter stod 200 meter fra veikanten og antiloper løp over veien. Det var da jeg ble minnet på at det var nettopp derfor jeg hadde lyst til å krysse Kenya. For å se den vakre naturen og unike kulturen. Dette er noe de fleste kun får sett på TV, og nå hadde jeg det rett forran meg. Dette skal jeg definitivt gjøre igjen, bare under litt tryggere omstendigheter.
Fra solnedgang til bekmørke på 15 minutter. Jeg så kun der hvor motorsykkelen min lyste, resten var svart. Jeg økte hastigheten til 60, og holdt på å fly på trynet et par ganger. Jeg har gått på trynet på motorsykkel i Kenya før, og den smerten tenkte jeg at jeg bare måtte tåle. Jeg kunne ikke drive å luske rundt i jungelen langt på natt.
Mens jeg holdt 60, fikk jeg en kjempeoverraskelse rett forran meg. En stor giraff stod 5 meter ved siden av meg, mens jeg suste forbi den. Haha. Jeg skal si deg, den giraffen så dritskummel ut i mørket og fy flate så stor den var. Den fikk pulsen min til å gi et par ekstra slag. Det var et spennende syn, men det neste jeg tenkte var hvis den giraffen var så nærme, hvor nærme var elefantene, buffaloene, løvene osv. som er litt mindre hyggelige å møte på? Jeg var ikke sikker på hva jeg fryktet mest lenger; de ville dyrene, eller banditter/Al-shabaab. Det spiller egentlig ikke så mye rolle hva jeg frykter, faktumet er at jeg må komme meg til leiren, og det så fort som mulig.
Det er fredagskveld... Gutta sitter hjemme og koser seg med øl og jeg suser rundt i jungelen mellom Kenya og Somalia. Jeg følte det jeg drev med var ytterst spennende, men skal innrømme at den kalde ølen og pizza´en var en god tanke.
Det var omtrent 30 kilometer igjen til leiren, og jeg stoppet i mørket og tok opp kartet flere ganger for å forsikre meg om at jeg var på riktig vei. Tanken om at jeg hadde kjørt feil vei hele tiden streifet meg flere ganger. Og det at jeg hadde kun tre streker bensin igjen på sykkelen, gjorde ikke saken mye bedre. Jeg lå i 60 km/t, enkelte ganger også 70. Jeg kjørte på et par hull i bakken, som fikk sykkelen til å hoppe litt, og omtrent tre sekunder seinere stoppet sykkelen og frontlysene slo seg av. Jeg prøvde å starte sykkelen, men den ville ikke starte igjen. Så der stod jeg, bekmørkt, i jungelen, alene, med en motorsykkel som ikke ville starte. Jeg visste jeg ikke var så langt i fra leiren, det var en trøst. Jeg ringte kameraten min som ventet på meg på politicampen og sa jeg hadde problemer med motorsykkelen. Han slang seg i en bil for å møte meg. Jeg merket han begynte å bli urolig. Jeg selv begynte å bli urolig. Følte meg ikke særlig trygg der jeg stod og kunne ikke se mer enn meteren rundt meg. Jeg prøvde å starte sykkelen igjen, og denne gangen så slo den seg på. Jeg har ikke ord som kan beskrive min lettelse.
Så her er spørsmålet til dere: Hvorfor stoppet motorsykkelen? Det var lite bensin igjen + jeg hadde kjørt på et par "humpler" som ga motorsykkelen min en god trøkk. Kan det ha vært luft som kom i bensinrøret? Eller bør jeg sjekke motorsykkelen min?
Uansett, så var jeg tilbake på veien, med lys. Jeg nærmet meg politileiren. Jeg ringte kameraten min og sa jeg hadde fått start på sykkelen. Og jeg reduserte farten til 50, for å unngå velt eller breakdown.
Klokken 20:30 ankom jeg politistasjonen. Når jeg traff kompisen min begynte vi begge å le av lettelse, etterfulgt av et fast håndtrykk og en god klem. Endelig var jeg fremme. Når jeg snakket føltes det ut som leppene mine holdt på å sprekke. De var så utrolig tørre. Det første vi gjorde var å gå til "kantinen" i leiren og kjøpte vann. Jeg er litt usikker på hva jeg var mest glad for akkurat der og da; vannet eller faktumet at jeg hadde krysset Kenya på tvers.
Da jeg ankom politileiren ble jeg også møtt av et par soldater som lo og gratulerte meg. "You drove all the way from Migori to here with a motorbike...!? You are a fighter" sa de på gebrokken engelsk mens de lo og ristet på hodet. De syns nok det var dumdristig av meg, men det er helt greit, for det syns jeg selv også. Alikavel klarte jeg ikke la vær å legge meg ut på en slik tur. Og det angrer jeg absolutt ikke på den dag idag.
Jeg tok meg en afrikansk dusj, før vi satt oss på en restaurant for å spise. Hadde verken spist eller hvilt siden Nairobi, så det var utrolig deilig å sette seg ned.
Her skal jeg være frem til valget, og se hvordan de håndterer Al-shabaab og andre somaliske militsgrupper. Jeg har også lagd en film av hele turen jeg har redigert litt på. Skulle egentlig ikke legge den ut, men den ble ikke så privat som jeg hadde sett for meg, så skal vurdere det. I´ll let you know!
Takk for at du fulgte reisen min gjennom Kenya. Det er en stor lettelse å være ferdig. Men jeg er ikke helt ferdig enda. Jeg må tross alt den samme veien tilbake haha.
Og ja, på veien tilbake skal jeg ha sekken FULL av vann!!!!!!
Skal en liten tur hjem i mai-august, er det noen interessante motorsykkeltreff i denne sommerperioden, skal vi ikke se bortifra vi møtes der. Dere virker som en god gjeng :)
Ciao!
Og PS (igjen): Bilder fra denne dagen kommer seinere.
Nå er jeg fremme ved politiposten ved Somalia grensa. Jeg kom frem i forrigårs kveld, men vi har ikke hatt elektrisitet her på to døgn, så har ikke fått oppdatert posten. Dessuten tar det, uten å overdrive, 4-5 minutter å laste opp en vanlig side. Her jeg er nå er litt for mye bush for min smak. Jeg liker å ha tilgang til eketrisitet og varmt vann.
Jeg får desverre ikke lastet opp bilder her jeg er, på grunn av treigt internett. Når jeg er tilbake i de mer siviliserte trakter, skal jeg love å legge til de siste bildene.
Jeg fant også bussulykken som kostet over 35 mennesker livet i Mwingi. Jeg gikk av sykkelen for å knipse et par bilder og se meg omkring. Det var tydelig at bussen hadde rullet en del ganger. Det lå klær, mat og utstyr slengt rundt 30 meter fra bussen. Setene var blodige, jeg så en caps og andre klær fullt av blod ligge 20 meter fra bussen. Ryktene sier at bussjårøren traff en sten på veien og mistet kontroll over bussen. Da bussjåføren forstod han kom til å kræsje, løp han bakover i bussen for å ikke sitte i førersete og for å redde seg selv. Han overlevde og stakk ifra ulykkesstedet, for å slippe livstid i fengsel. TIA.
Og folk som anbefalte meg å reise med buss i stedetfor motorsykkel gjennom Afrika. Yeah, right. Aldri i livet at jeg legger skjebenen min i hendene til slike bussjåfører. Da dør jeg heller alene på en motorsykkel, og det er min feil.
Nå må jeg passe på å ikke gå for fort frem. Tilbake til reisen fra Nairobi, til Garissa;
Garissa
Som sagt tidligere så har jeg aldri vært i den østlige delen av Kenya før, men det er kjent for å være veldig utrygt der. Ikke bare for hvite, men også for kenyanere. Muslimsk område. En god kenyansk kamerat av meg som jobber i et reisebyrå nekter å reise til de østlige områdene. Uansett hvilken pris folk tilbyr han. "I dont want to risk my life" sier han. Hjelpearbeiderne har trukket ut fra området, det er kun lokale kenyanere som jobber for NGO (non governmental organizations) som er igjen. Det er nesten bare somaliere som bor i Garissa. Til og med kameraten min som jobber i politicampen ved somaliagrensa sier selv at han aldri har sett hvite i Garissa området.
Det faktisk møtet med Garissa
På veien fra Nairobi til Garissa begynte det å bli varmt. Over 40 grader, kameler overalt, damer i burka, menn med langt skjegg og mange moskeer langs veien. Det var som å være tilbake i Afghanistan. Før jeg visste ordet av det var jeg midt inni et muslimsk ørken område i Kenya, helt alene.
Jeg skjulte huden min så godt jeg kunne. Alikavel tiltrakk jeg meg absolutt ALL oppmerksomhet når jeg kjørte forbi landsbyer. Jeg forstår ikke hvordan de klarte å se at jeg var hvit, kanskje det var min annerledes motorsykkel som tiltrakk litt av oppmerksomheten også. Noen smilte og vinket, andre løp vekk av redsel, men de aller fleste stoppet med hva de drev med og stirret til de ikke så meg lenger. Jeg merket fort at dette var et område hvor de ikke var vandt til hvite mennesker. Jeg fikk også en del tilrop. Mesteparten klarte jeg ikke å forstå, men jeg hørte blandt annet folk ropte "Allah akbar" og "Al-shabaab" før de lo. Kanskje de mente jeg lignet på en Al-shabaab, der jeg kjørte og prøvde å skjule annsiktet mitt.
Okei, så det var ikke så lett å være diskre som jeg trodde. Jeg valgte dermed å holde såpass høy fart at før de i det hele tatt forstod at det var en hviting som suste forbi landsbyen dems, var jeg borte.
Planen var at jeg skulle sove på et hotell i Garissa, før jeg dro videre lørdag. Dette var noe i utgangspunktet jeg ville unngå, pga. sikkerhetssituasjonen, men jeg fant et troverdig hotell som lå utenfor sentrum og virket sikkert. Klokken var 16:00 da jeg ankom hotellet, men hotellet var fullbooket. Jeg hadde tenkt til å booke rom, men når de ikke klarer å verken ha en internettside som forteller pris og telefonnummer, blir det utrolig vanskelig. Amatører.
Dette tvang meg til å fullføre reisen til politiposten. Det var 170 km på ørkensand. Ørkensand med hull hvor jeg ikke kan kjøre over 40 km/t med motorsykkel. Dessuten hadde jeg ikke mer vann igjen, fordi jeg hadde regnet med å sove i Garissa. Og jeg stopper enkelt og greit ikke i Garissa sentrum for å kjøpe vann.
Man kjører ikke motorsykkel i mørket i Kenya. Spesielt ikke når du er alene og hvit. Spesielt ikke i disse områdene og spesielt ikke i bushen med tanke på ville dyr. Etter kjapp hoderegning forstod jeg at jeg nettopp måtte gjøre det. Hvis jeg holdt 40 km/t, kom det til å ta 4,5 timer. Da ville jeg være fremme klokken 20:30. Det blir mørkt klokken 18:30. Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte fortsette.
Tilbake til bushen
Veien var dårlig med mye sand, og jeg begynte å bli tørst. VELDIG tørst. Munnen og leppene mine ble tørre, og jeg forstod jeg trengte vann. Solen stekte og svetten silte fra pannen. Jeg så mange kom med gule dunker med vann langs veien, og jeg fulgte stien dems i håp om å finne en brønn. Etterhvert så fant jeg brønnen. Jeg parkerte ved siden av og vakten som stod ved brønnen lot meg få litt vann. Dette er ikke rent vann, så for å unngå å bli syk så drakk jeg bare tre-fire slurker. Jeg tror jeg aldri har vært så tørst som jeg var da, og herregud så godt det smakte. Kunne ikke brydd meg mindre om at vannet var nokså varmt. Fristelsen ved å helle på med en liter var stor, men jeg måtte tenke lenger enn nesetippen og heller tørste litt under turen, enn å ligge strakt ut de neste ukene.
Nå begynte det å bli mørkt. Vakker solnedgang da. Jeg fokuserte på de gode tingene, selvom jeg ikke hadde spist eller hvilt på 12 timer og ikke drukket på en god stund. Rød sol med afrikansk ørken. Det kunne ikke vært vakrere. Apekatter satt langs veien og stirret, girafferog elefanter stod 200 meter fra veikanten og antiloper løp over veien. Det var da jeg ble minnet på at det var nettopp derfor jeg hadde lyst til å krysse Kenya. For å se den vakre naturen og unike kulturen. Dette er noe de fleste kun får sett på TV, og nå hadde jeg det rett forran meg. Dette skal jeg definitivt gjøre igjen, bare under litt tryggere omstendigheter.
Fra solnedgang til bekmørke på 15 minutter. Jeg så kun der hvor motorsykkelen min lyste, resten var svart. Jeg økte hastigheten til 60, og holdt på å fly på trynet et par ganger. Jeg har gått på trynet på motorsykkel i Kenya før, og den smerten tenkte jeg at jeg bare måtte tåle. Jeg kunne ikke drive å luske rundt i jungelen langt på natt.
Mens jeg holdt 60, fikk jeg en kjempeoverraskelse rett forran meg. En stor giraff stod 5 meter ved siden av meg, mens jeg suste forbi den. Haha. Jeg skal si deg, den giraffen så dritskummel ut i mørket og fy flate så stor den var. Den fikk pulsen min til å gi et par ekstra slag. Det var et spennende syn, men det neste jeg tenkte var hvis den giraffen var så nærme, hvor nærme var elefantene, buffaloene, løvene osv. som er litt mindre hyggelige å møte på? Jeg var ikke sikker på hva jeg fryktet mest lenger; de ville dyrene, eller banditter/Al-shabaab. Det spiller egentlig ikke så mye rolle hva jeg frykter, faktumet er at jeg må komme meg til leiren, og det så fort som mulig.
Det er fredagskveld... Gutta sitter hjemme og koser seg med øl og jeg suser rundt i jungelen mellom Kenya og Somalia. Jeg følte det jeg drev med var ytterst spennende, men skal innrømme at den kalde ølen og pizza´en var en god tanke.
Det var omtrent 30 kilometer igjen til leiren, og jeg stoppet i mørket og tok opp kartet flere ganger for å forsikre meg om at jeg var på riktig vei. Tanken om at jeg hadde kjørt feil vei hele tiden streifet meg flere ganger. Og det at jeg hadde kun tre streker bensin igjen på sykkelen, gjorde ikke saken mye bedre. Jeg lå i 60 km/t, enkelte ganger også 70. Jeg kjørte på et par hull i bakken, som fikk sykkelen til å hoppe litt, og omtrent tre sekunder seinere stoppet sykkelen og frontlysene slo seg av. Jeg prøvde å starte sykkelen, men den ville ikke starte igjen. Så der stod jeg, bekmørkt, i jungelen, alene, med en motorsykkel som ikke ville starte. Jeg visste jeg ikke var så langt i fra leiren, det var en trøst. Jeg ringte kameraten min som ventet på meg på politicampen og sa jeg hadde problemer med motorsykkelen. Han slang seg i en bil for å møte meg. Jeg merket han begynte å bli urolig. Jeg selv begynte å bli urolig. Følte meg ikke særlig trygg der jeg stod og kunne ikke se mer enn meteren rundt meg. Jeg prøvde å starte sykkelen igjen, og denne gangen så slo den seg på. Jeg har ikke ord som kan beskrive min lettelse.
Så her er spørsmålet til dere: Hvorfor stoppet motorsykkelen? Det var lite bensin igjen + jeg hadde kjørt på et par "humpler" som ga motorsykkelen min en god trøkk. Kan det ha vært luft som kom i bensinrøret? Eller bør jeg sjekke motorsykkelen min?
Uansett, så var jeg tilbake på veien, med lys. Jeg nærmet meg politileiren. Jeg ringte kameraten min og sa jeg hadde fått start på sykkelen. Og jeg reduserte farten til 50, for å unngå velt eller breakdown.
Klokken 20:30 ankom jeg politistasjonen. Når jeg traff kompisen min begynte vi begge å le av lettelse, etterfulgt av et fast håndtrykk og en god klem. Endelig var jeg fremme. Når jeg snakket føltes det ut som leppene mine holdt på å sprekke. De var så utrolig tørre. Det første vi gjorde var å gå til "kantinen" i leiren og kjøpte vann. Jeg er litt usikker på hva jeg var mest glad for akkurat der og da; vannet eller faktumet at jeg hadde krysset Kenya på tvers.
Da jeg ankom politileiren ble jeg også møtt av et par soldater som lo og gratulerte meg. "You drove all the way from Migori to here with a motorbike...!? You are a fighter" sa de på gebrokken engelsk mens de lo og ristet på hodet. De syns nok det var dumdristig av meg, men det er helt greit, for det syns jeg selv også. Alikavel klarte jeg ikke la vær å legge meg ut på en slik tur. Og det angrer jeg absolutt ikke på den dag idag.
Jeg tok meg en afrikansk dusj, før vi satt oss på en restaurant for å spise. Hadde verken spist eller hvilt siden Nairobi, så det var utrolig deilig å sette seg ned.
Her skal jeg være frem til valget, og se hvordan de håndterer Al-shabaab og andre somaliske militsgrupper. Jeg har også lagd en film av hele turen jeg har redigert litt på. Skulle egentlig ikke legge den ut, men den ble ikke så privat som jeg hadde sett for meg, så skal vurdere det. I´ll let you know!
Takk for at du fulgte reisen min gjennom Kenya. Det er en stor lettelse å være ferdig. Men jeg er ikke helt ferdig enda. Jeg må tross alt den samme veien tilbake haha.
Og ja, på veien tilbake skal jeg ha sekken FULL av vann!!!!!!
Skal en liten tur hjem i mai-august, er det noen interessante motorsykkeltreff i denne sommerperioden, skal vi ikke se bortifra vi møtes der. Dere virker som en god gjeng :)
Ciao!
Og PS (igjen): Bilder fra denne dagen kommer seinere.
Sist redigert av Borgers den 03 mar 2013, 10:41, redigert 3 ganger totalt.
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
-
Dobbelpost, treigt internett
Dobbelpost, treigt internett
-
Carpa
- Innlegg: 4918
- Registrert: 20 aug 2012, 11:49
- Motorsykkelen din: Kawasaki ER-6f - 2007
- Sted: Røyken
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Du er gærn!! 
Men når det er sagt så synes jeg bloggen ble alt for kort for det var utrolig morsomt å lese om turen og opplevelsene og skildringene dine
Gleder meg til resten av bildene
unnskyld meg men jeg tror kanskje ikke vi klarer å gjøre noen av turene her så interessante som din har vært.
Det er flere turer som er på trappen da, i frodig norsk natur og med vann overalt.
Men når det er sagt så synes jeg bloggen ble alt for kort for det var utrolig morsomt å lese om turen og opplevelsene og skildringene dine
Gleder meg til resten av bildene
Borgers skrev: Skal en liten tur hjem i mai-august, er det noen interessante motorsykkeltreff i denne sommerperioden, skal vi ikke se bortifra vi møtes der. Dere virker som en god gjeng :)
unnskyld meg men jeg tror kanskje ikke vi klarer å gjøre noen av turene her så interessante som din har vært.Det er flere turer som er på trappen da, i frodig norsk natur og med vann overalt.
Blogg
På to hjul i svingene (oppd. 16. okt 2013)
Don't play stupid with me.... I'm better at it
[album]3848[/album] [album]4068[/album][album]4139[/album]
2015: 0 km på Kawasaki'n - satser på et knallår
2014: 810 km på Kawasaki'n begredelig sesongavslutning
2013: 6190 km på Kawasaki'n (med lisens f.o.m 24/5)
2013: 500 km på Kawasaki'n (før lisens t.o.m 23/5)
På to hjul i svingene (oppd. 16. okt 2013)
Don't play stupid with me.... I'm better at it
[album]3848[/album] [album]4068[/album][album]4139[/album]
2015: 0 km på Kawasaki'n - satser på et knallår
2014: 810 km på Kawasaki'n begredelig sesongavslutning
2013: 6190 km på Kawasaki'n (med lisens f.o.m 24/5)
2013: 500 km på Kawasaki'n (før lisens t.o.m 23/5)
-
ArcticTiger
- Innlegg: 3962
- Registrert: 04 nov 2010, 00:10
- Motorsykkelen din: x
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Godt du kom vel fram Ser fram til bildene 
Og God Tur tilbake Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
det finnes forskjellige varianter for interessante sykkeltreff, og frodig norsk natur med mye vann høres utrolig fint ut :)Takk Artic
-
ojda
- Innlegg: 5632
- Registrert: 19 sep 2010, 02:06
- Motorsykkelen din: TRIUMPH TIGER EXPLORER 1200.
- Sted: Oslo
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Gratulerer med halveis igjennomført 
Dette var en flott historie
Det er ordentlig morro å følge deg igjennom et område jeg vet med 100% sikkerhet
at jeg aldrig kommer til å kjøre sykkel selv.
Å ver helt sikker, vi ønsker å følge deg hjem igjen også
Det hadde vert flott om du fikk med deg en eller flere av turene
her hjemme på berget når sommeren endelig kommer.
Jeg ser fram imot fortsettelsen av reisefortellingen,
å lykke til videre
Dette var en flott historie Det er ordentlig morro å følge deg igjennom et område jeg vet med 100% sikkerhet
at jeg aldrig kommer til å kjøre sykkel selv.
Å ver helt sikker, vi ønsker å følge deg hjem igjen også
Det hadde vert flott om du fikk med deg en eller flere av turene
her hjemme på berget når sommeren endelig kommer.
Jeg ser fram imot fortsettelsen av reisefortellingen,
å lykke til videre
Kjørt i 2014: 24323km. (v-68752) På`n igjen :-)
Kjørt i 2013:25179km. Kjørt til 21/9. Å dett var dett :-(
Kjørt i 2012:19250km D æ mer morro med ny sykkel
)
Kjørt i 2011:..9000km
Sendt fra min I-Pad. Nyladet med brunt skinnetui![/size]
Kjørt i 2013:25179km. Kjørt til 21/9. Å dett var dett :-(
Kjørt i 2012:19250km D æ mer morro med ny sykkel
)Kjørt i 2011:..9000km
Sendt fra min I-Pad. Nyladet med brunt skinnetui![/size]
-
Baron von Waffel
- Innlegg: 1882
- Registrert: 05 nov 2008, 11:11
- Motorsykkelen din: §usuki DL1000 Vstrom, Honda Varadero 125
- Sted: Oslo, Dal/Brenna
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Herlig turbeskrivelse, skulle gjerne vært med. 
Min Stolte Gnager - §uzuki DL 1000 V-strom
Smågnageren -Honda Varadero 125
Smågnageren -Honda Varadero 125
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Bra skrevet, følte nesten jeg var med! Takk for at du fortalte historien :)
Bikers do it all the time, why dont humans. -Jerremy Clarkson, Top Gear.
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Bra skrevet! Godt du kom deg velberget gjennom! Ser fram til bilder (og forhåpentligvis film)
-
BMWilly
- Innlegg: 184
- Registrert: 09 apr 2012, 16:29
- Motorsykkelen din: BMW R1200RT 2010mod.
- Sted: Elverum
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Spennende lesning det her. Ser fram til flere bilder og fortsettelsen av reisen.
Medlem av GladeHjulMc [album]5237[/album]
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Her nærmet jeg meg Garissa. Temperaturen hadde økt fra 30 til 40 grader på kun få mil. Garissa minnet meg en smule om Scar sitt territorium på Løvenes Konge
Meg i mitt ess
Brønnen jeg stoppet ved for å få i meg et par slurker.
Hyena
Kameler langs veien. Ca 100 km fra politicampen. Var også mye giraffer, elefanter, antiloper og aper som jeg ikke fikk tatt bilde av pga jeg gikk tom for strøm. Begynte også å bli en smule stresset om å komme meg i mål, så prioriterte ikke å stoppe for å ta opp kameraet.
Jeg troor alle skal kunne se denne filmen
http://www.facebook.com/photo.php?v=10200152176980049" onclick="window.open(this.href);return false;
Med det sier jeg takk for meg!
-
bergenser83
- Innlegg: 351
- Registrert: 05 nov 2010, 12:46
- Motorsykkelen din: Yamaha XT 600k-1991
Re: Krysser Kenya alene på motorsykkel
Har sett filmen. dette er meget imponerende