For en uke siden var vi på tur, det var Burapa Pattaya Bike Week, og vi var 5 sykler som dro av gårde tidlig fredag morgen. Min gode venn Danny hadde denne gangen valgt å la sin Ninja 650 få bli hjemme, siden han hadde kjøpt seg en 14 år gammel 750 Honda Shadow og vill prøve denne på langtur.
IMG20240209072949.jpg
De første 160 km til Whattana Nakon gikk på kjente veier og som vanlig ble det stopp her for å fylle opp tanken og få litt kaffe i skrotten. Dannys kone var som vanlig ett godt stykke bak oss og vi var nesten ferdige med kaffen da hun dukket opp. Hun mangler dessverre det meste av kjøreferdigheter og kompenserer for dette med å kjøre sakte. Men hun kommer da fram.
IMG20240209090521.jpg
Nå kjørte vi inn på mindre veier og med mindre trafikk denne delen på rundt 200 km går på virkelig flotte mc veier og tar oss også gjennom en nasjonalpark. Som vanlig så vi mange apekatter men heller ikke på denne turen dukket det opp elefanter. På slike strekker er det like vanlig med fareskilt for elefanter som det er med elgskilt i Østerdalen i Norge.
Det ble en varm dag på sykkelen og 40 minutter i fredagsrush i Pattaya gjorde at det rant mye svette under hjelm og mc klær. Så dte var deilig å komme seg inn på hotellet vrenge av seg svett tøy og få en dusj før vi møttes til en litt sen lunch eller tidlig middag.
IMG20240209145437.jpg
Det ble burger på mitt favoritt sted Prime Burger, forøvrig drevet av en svenske.
IMG20240209171128.jpg
Resten av kvelden ble det pubvandring....
Lørdag var planen å dra opp til Bike Week plassen. Men værgudene ville det annerledes. Det kom regn, mye regn og det regnet lenge. Siden den plassen hvor arrangementet tok plass var på en diger slette lot vi være å dra. Å traske rundt i gjørme og søle fristet ikke. Paraden som skulle være klokken 15 ble også avlyst pga været. Men vi koste oss som best vi kunne og en og annen hjemmelaget doning putret stadig vekk forbi. Det var nok å se på.
IMG20240211104128.jpg
Store deler av søndagen ble tilbrakt i strandstol ved beachen. Noen ganger er så deilig å ikke gjøre noen ting. Bare sitte og høre bølgeskvulp mens man smådupper litt varmen.
Mandag var det tid for hjemtur på to av oss. Jeg skulle hjem til Buriram og Gary til Korat. Vi valgte derfor å kjøre motorvei, på den måten kunne vi ta følge de første 150 kilometrene. Som vanlig når vi kjører motorvei går det radig, fartsgrensen på denne veien er 90 men trafikken går i 100+. Med en fart på 110 - 120 km/t var vi framme ved veiskillet etter 1,5 time. Det ble kaffe før Gary fortsatte rett frem til Korat og jeg svingte til Høyre mot Buriram.
Det var lite trafikk på den neste strekningen så jeg lot Mr Big lange ut og vi lå rundt 140 km/t. Joda 650 Versys takler dette helt fint. Neste stopp ble som vanlig Whattana Nakon, bensin og mc lunch. Mc lunch for meg er ofte salat fra 7-11 med vann eller cola til. Slik ble det også denne gangen.
IMG20240212114325.jpg
De siste 160 kilomtrene gikk vesentlig saktere, ikke mer 4 felts vei og mye tungtrafikk. Vel hjemme viste triptelleren 900 kjørte km og at det var tid for å bestille service hos Kawaski.
Du har ikke de nødvendige tillatelsene for å vise filene som er tilknyttet dette innlegget.