Moxnes, min mann på Tinget

[simpson]

De fleste selskaper som jeg vet går veldig bra, har en eier som er visjonær, autoritær, ser muligheter og er besluttsom. Så drar man med seg organisasjonen, får folk med på laget. Eiern jobber lange dager og har hodet knapt annet sted. Tjener man etterhvert store penger, så tenker jeg dette er vel fortjent. Skal ikke straffe slikt.

Dårlig trend.

Jeg er helt klart enig i at innsats skal belønnes. Men hvis vi ser på fastlegene som i snitt jobber 55 timer i uka, mange opptil 75timer og tjener 1-1,5 million i året og sammenligner med en som har eget firma og tjener feks 50 millioner i året. Jeg nekter å tro at innsatsen til personen med eget firma er opptil 50ggr større. Jeg tenker at (be)lønningen bør stå mer i forhold til innsatsen enn tilfeldigheter/flaks. Ja jeg forstår jo at motivasjonen veldig ofte er penger men de aller fleste jobber jo for helt normale lønninger.

Men hvis noen driver eget firma og har ansatte til å jobbe for seg, firmaet går bra og du tjener 50 millioner. Synes du da at dette et urettferdig at noen tjener så mye penger og at det bare er rett og rimelig at staten skal ta disse istedenfor?

[Bjerknez]

Ut fra den erfaringen jeg sitter igjen med etter besøk hos fastleger så synes jeg ikke dem er spesielt gode på andre ting enn å skrive sykemeldinger og resepter. Fastlegene har jeg for meg er der kun som en slags "buffer" for slikt arbeid.

Greit nok, da de fleste ikke er alvorlig syke og er man alvorlig syk kommer man nok til sykehus.

Men dem har jo et visst ansvar selvsagt. Men allikevel har jeg større respekt for dem som har jobbet seg frem og opp på egen hånd uten utdannelse.

[Rune75]

De fleste selskaper som jeg vet går veldig bra, har en eier som er visjonær, autoritær, ser muligheter og er besluttsom. Så drar man med seg organisasjonen, får folk med på laget. Eiern jobber lange dager og har hodet knapt annet sted. Tjener man etterhvert store penger, så tenker jeg dette er vel fortjent. Skal ikke straffe slikt.

Dårlig trend.

Jeg er helt klart enig i at innsats skal belønnes. Men hvis vi ser på fastlegene som i snitt jobber 55 timer i uka, mange opptil 75timer og tjener 1-1,5 million i året og sammenligner med en som har eget firma og tjener feks 50 millioner i året. Jeg nekter å tro at innsatsen til personen med eget firma er opptil 50ggr større. Jeg tenker at (be)lønningen bør stå mer i forhold til innsatsen enn tilfeldigheter/flaks. Ja jeg forstår jo at motivasjonen veldig ofte er penger men de aller fleste jobber jo for helt normale lønninger.

Men hvis noen driver eget firma og har ansatte til å jobbe for seg, firmaet går bra og du tjener 50 millioner. Synes du da at dette et urettferdig at noen tjener så mye penger og at det bare er rett og rimelig at staten skal ta disse istedenfor?

Nei ikke direkte urettferdig. Jeg har ikke noe imot at noen tjener mye penger (selv om det kanskje virker sånn) men de med enorme inntekter og forumer, gjerne arvede penger de ikke har løftet en finger for synes jeg absolutt kan betale mere skatt. Det svir liksom ikke så mye med 45% skatt hvis lønna er 50 mill. Eller 25% skatt hvis man arver 200 millioner. Folk begynner alltid å klage på skattetrekket i det øyeblikket de tjener mer penger enn gjennomsnittet eller mer penger enn de trenger.

[simpson]

Det jeg ikke skjønner er hvis du er så heldig å arve 100 millioner, så mener noen at det er helt greit at staten skal ha rett til å rappe 25 av disse millionene. Jeg ser ikke logikken i at staten skulle ha mere rett til disse enn de som faktisk eier pengene.
Disse pengene har jo staten skattelagt mange ganger allerede. Vinner du i eurojackpot har du heller ikke akkurat jobbet deg i hjel for å bli millionær.
Og folk klager jo på skatten fordi den er dypt urettferdig. Kjør lik % på alle, så vil de som tjener mest fortsatt betale mest i skatt.

[Rune75]

Det jeg ikke skjønner er hvis du er så heldig å arve 100 millioner, så mener noen at det er helt greit at staten skal ha rett til å rappe 25 av disse millionene. Jeg ser ikke logikken i at staten skulle ha mere rett til disse enn de som faktisk eier pengene.
Disse pengene har jo staten skattelagt mange ganger allerede. Vinner du i eurojackpot har du heller ikke akkurat jobbet deg i hjel for å bli millionær.
Og folk klager jo på skatten fordi den er dypt urettferdig. Kjør lik % på alle, så vil de som tjener mest fortsatt betale mest i skatt.

At pengene blir skattet av i flere omganger er helt vanlig, og en gigantisk premie i eurojackpot må også skattes av hvert år.

Hvilken skatteprosent tenker du ville fungere for alle inntekter ?

[simpson]

At noen penger skal skattes flere ganger enn andre, avhengig av hvordan de er ervervet mener jeg er helt feil. Jeg er ikke noen tilhenger av statens moderne form for Robin Hood prinsippet.
Hva er rett skatteprosent? Ikke lett og si, men skatter alle lik prosentsats så betale folk som tjener minst, minst skatt og de som tjener mest betaler mest skatt.
Er ikke noen tilhenger av at du skal bidra etter evne.
Mange av de med liten eller ingen inntekt og som lever på NAV gjør dette av fri vilje, det er ikke sånn at alle med dårlig råd har havnet der uforskyldt. Og det er ofte de med minst inntekt som klager mest. Hvis du ikke gjør en innsats for egen økonomi kan du ikke ha hus, hytte, bil, motorsykkel, båt osv

[kjellv]

En ting det er lett å glemme når det snakkes om inntekter blant de rikeste i landet, det er normalt ikke penger inn på konto det dreier seg om. De rikeste har som regel til salt i grøten og det er ikke synd i dem på den måten. Men de pleier ikke ha pengene stående på konto. Som regel er det verdiøkning i fast eiendom eller i bedrifter de eier som synliggjøres i alle millionene. Mesteparten av disse pengene ser de aldri, men ser tallene i forbindelse med skatteoppgjøret. Overskuddene pløyer de inn igjen i bedriften(e), investerer i nye maskiner og bygninger som igjen gir flere og oftest tryggere arbeidsplasser. Som igjen resulterer i at neste års inntekter er ennå høyere..
Likedan når noen arver 100 millioner. De arver normalt ikke pengene, men eiendom eller aksjeandeler i bedrifter. Penger som er aktiv kapital og som sikrer noens arbeidsplasser. Skal myndighetene ta store jafs av denne arven vil det gjerne skape store problemer for bedriftene og arbeidsplassene.

[overlay]

En ting det er lett å glemme når det snakkes om inntekter blant de rikeste i landet, det er normalt ikke penger inn på konto det dreier seg om. De rikeste har som regel til salt i grøten og det er ikke synd i dem på den måten. Men de pleier ikke ha pengene stående på konto. Som regel er det verdiøkning i fast eiendom eller i bedrifter de eier som synliggjøres i alle millionene. Mesteparten av disse pengene ser de aldri, men ser tallene i forbindelse med skatteoppgjøret. Overskuddene pløyer de inn igjen i bedriften(e), investerer i nye maskiner og bygninger som igjen gir flere og oftest tryggere arbeidsplasser. Som igjen resulterer i at neste års inntekter er ennå høyere..
Likedan når noen arver 100 millioner. De arver normalt ikke pengene, men eiendom eller aksjeandeler i bedrifter. Penger som er aktiv kapital og som sikrer noens arbeidsplasser. Skal myndighetene ta store jafs av denne arven vil det gjerne skape store problemer for bedriftene og arbeidsplassene.

Takk! Veldig mange som ikke skjønner dette. Derfor er også formuesskatten en skatt som slår uheldig ut. Da det er bedre å være utenlandsk enn norsk i Norge.

Det er ikke en heldig situasjon om folk må selge bedrifter de overtar rett å slett for å betale arveavgiften.

[AJ]

Intet stort litterært verk, etter min mening, men likevel en bok til ettertanke.
Spesielt interessant, naturlig nok, hva som skjer når den ene innovatøren/næringslivslederen etter den andre gjør sine drastiske tiltak når de offentlige "utsugerne" trenger seg på og vil ha mer...

https://no.wikipedia.org/wiki/De_som_beveger_verden

[kjellv]

Det er ikke en heldig situasjon om folk må selge bedrifter de overtar rett å slett for å betale arveavgiften.

Samme gjelder også formueskatten. Jeg så et intervju med Olav Thon for et par år siden der han tok opp problemet. Han hadde ikke penger tilgjengelig for å få betalt skatten. Pengene var investert i nye prosjekter og arbeidsplasser. Skulle han klare det måtte han selge ett eller annet. Olav Thon eier svært mye her i landet, men lever selv ikke noe ekstravagant liv.

[niko]

Intet stort litterært verk, etter min mening, men likevel en bok til ettertanke.
Spesielt interessant, naturlig nok, hva som skjer når den ene innovatøren/næringslivslederen etter den andre gjør sine drastiske tiltak når de offentlige "utsugerne" trenger seg på og vil ha mer...

https://no.wikipedia.org/wiki/De_som_beveger_verden

Men på tross av offentlige utsugere er det i følge SSB ("Dette er Norge 2018") og forsking forøvrig slik at den rikeste 1 prosenten blir rikere og rikere. Både i Norge og i resten av verden. Når vi veit at de bor på et par kvadratkilometer rundt Gråkammen i Oslo og stort sett gifter seg med hverandre, vil de etter hvert utgjøre en betydelig maktfaktor i samfunnet vårt. Og med den regjeringa vi har nå vil den makta bare øke. Jeg syns det er skummelt. I følge forsker Maren Toft er de aller rikeste også de aller mest isolerte her i landet. Det betyr at de stort sett ikke aner, eller har noe forhold til hva vi andre driver med. Vi er ikke så like i Norge som vi gjerne vil tro.
Flinke, arbeidsomme folk støtter jeg hundre prosent, men milliardærer som stort sett omgås andre milliardærer... Jeg veit ikke helt.

[Bjerknez]

Det mest irriterende av hele greia er når andre som ikke tjener like mye som meg forventer at jeg tar regningen. La oss si man er på byen med en gjeng kompiser. La oss si at jeg er den som tjener mest med god margin. Er dte da riktig at jeg skal sitte igjen med den største regningen av gildet?

Å hva hadde skjedd hvis jeg tilbø meg å betale midt i offentligheten? Brått så hadde jeg vel blitt en klyse eller en selvgod gjøk som blafrer med penger.

Jeg synes vi skal bli flinkere til å tenke på oss selv jeg, og hva vi selv bidrar med for å tjene det man tjener. Så får andre prøve seg på bankran, spisse albuer eller store risikoer hvis dem føler for det. Noe nganger taper man den kampen og enkelte ganger går det veldig bra. Det er nok de som klarer seg best vi får høre om i mediene.

Dessuten er det deilig å ikke få trynet sitt klistret på fremsiden av VG så fort man slipper en fis.

[Rune75]

Ydmyk og generøs Ove, da blir du raskt favoritten Spesielle typer da som forventer at andre voksne skal betale for en tur på byen.

[kjellv]

Neida Ove, jeg har overhode ikke slike tanker om deg når du spanderer ei øl

Det er nok ikke tvil om at å bli søkkrik løser mange problemer. Men jammen skaffer det en del nye også. Jeg vil nok tro at mange av de rikeste har god grunn til å isolere seg fra almuen. Misunnelsen fra folk flest er nok til å ta og føle på vil jeg tro.
At de foretrekker å omgås andre i samme situasjon gjør nok de ..akkurat som alle oss andre.

[AJ]

Flinke, arbeidsomme folk støtter jeg hundre prosent, men milliardærer som stort sett omgås andre milliardærer... Jeg veit ikke helt.

Virkelighetsfjerne milliardærer, som lever i sin egen boble med sine egne (andre milliardærer...), har heller ikke jeg sansen for på noen måte.
Om de er spesielt mye mer "lykkelige" enn oss andre er jeg slett ikke sikker på. Bare så det også er nevnt.
Men at de er med på å skape verdier for fellesskapet i tillegg til egen rikdom, tror jeg faktisk er noe vi må lære oss å leve uproblematisk med.
Selv i Russland og Kina er det slik. En god del blir rike og velstående av å satse og skape verdier, som strengt tatt alle nyter godt av i større eller mindre grad.

Og som det er nevnt av andre i tråden så har slike mennesker en egen egenskap til å bli motivert og leve med den risikoen det er å satse på å nå sine mål, være seg å skape noe nytt og/eller tjene masse penger.
Uten slike "risikosøkere" tror jeg vi vil være et fattigere samfunn enn hva vi er i dag.

Det vil alltid være individer i samfunnet som ikke ønsker eller greier å "innordne" seg en, skal vi kalle det en sosialiseringskonsensus. Disse vil enten forlate slike samfunn til fordel for mer imøtekommende regimer, om de har muligheten, for å følge sine behov og drømmer, eller prøve så godt de kan å få realisert sine drømmer og visjoner der de er med virkemidler som strengt tatt ikke tåler dagens lys...