Lenge siden jeg har vært her, ser jeg. Og mange meninger om etanol er det også kommet siden budsjettforliket i fjor høst. Dere får bære over med at jeg ikke har anledning til å dele innlegget mitt for å svare enhver tidligere skribent på siden her.
Her er en del generell informasjon om etanol som jeg har samlet etter hvert de siste årene og som jeg mener det er dekning for å presentere som reellt:
Påstanden om at 470000 kjøretøy kan bli skadelidende av økt etanoltilsetning er ganske sannsynlig ut fra hvor mange skader som har rammet eldre kjøretøy i andre land, som i USA. Det er stort sett KUN kjøretøy laget etter 2001 som går fri for mulige problemer med etanol, forsikringsselskaper og motorfabrikker. Hva med alle oss som har eldre kjøretøy? Skal vi tvinges til å bruke et drivstoff som på sikt ødelegger våre eiendeler? Bar fordi Regjeringen overlater til oljeselskapene å "rydde opp"?
Svært mange kjøretøy fra før det året vil få eller kunne få påført skader relatert til etanol, og særlig ved lengre tids bruk. Det har vist seg gjennom de siste årene at med desto høyere tilsetning og desto lengre påvirkning vil dette resultere i desto mer skade. Det har også forsikringsselskapet If funnet ut nå. De har alt svart at de vil avslå erstatninger på kasko og delkaskoforsikringer dersom dette skyldes etanolskader over tid. Slikt må da vi eiere selv dekke, selv om vi blir påtvunget bensinkvalitet som kjøretøyet (eller en motor) IKKE er konstruert for. Det er mange bilprodusenter som heller ikke godtar erstatningsansvar ved motorskader forårsaket av "for høy" etanol% på kjøretøy eldre enn bestemte år. Det er varslet klart og tydelig bl.a. fra USA.
Etanol er hygroskopisk, dvs. den suger til seg luftfuktighet/vanndamp som legger seg i bunnen av åpne tanker. Det skaper rustangrep og gir etter kort tid grobunn for bakterier. Om forholdene er gunstige formerer de seg raskt og avgir sterk eddiksyre som avfallstoff. Syren, sammen med vannet skaper enda tyngre rustangrep, og desto verre dess lengre kjøretøyet blir lagret uten å kjøres. Rust, vann og syre skaper motorfusk og stopp og er ikke noe positivt å få i drivstoffsystemet. Biodrivstoff skaper enda verre forhold for bakterievekst og dette tetter både dyser, filtere og tanker selv på nye biler. Vær klar over at etanolen, i kombinasjon med vann også "ruster i stykker" forgassere, selv på ganske nye motorsykler. Skaden skjer i løpet av innesesongen og koster eieren bry og en god del å erstatte.
Etanol har langt flere alvorlige heftelser ved seg utenom det at den er hygroskopisk:
Etanol er elektrostatisk, dvs. den skaper elektrisk spenning mellom metaller. Dette "spiser opp" og perforerer etter hvert det bløteste metallet. Man bruker anoder på jernbåter i sjøen for å hindre skoget fra å spises opp. Det er ikke mulig å få til med små enheter som forgassere til kjøretøy. Dette skjer uansett alder på metallene som blir påvirket. Reaksjonen tar knekken på forgasserdyser, den direkte innsprøyting og andre metalldeler i drivstoffsystemet.
Etanol er et agressivt rensemiddel som"spiser opp" pakninger, slanger, membraner som ikke er beregnet på den tilsetningen til bensin. De sprekker og blir lekk noe som skaper stor brannrisiko både under lagring og kjøring, uansett type kjøretøy. Eier kan skifte til pakninger, osv. laget av f.eks. neoprene og noen få materialer til. Ren gummi brukes sjelden og ødelegges.
Etanol som løsemiddel: Mange glassfibertanker til motorsykler har også "gått opp i limingen". De løser seg opp på grunn av etanolen og gir en utrygghetsfølele i tillegg til brannrisikoen.
Sakset fra Bikeport.no: Det er godt dokumentert at etanol angriper glassfibertanker og enkelte tetningsmidler brukt i slike bensintanker. Allerede ved 5 prosent etanol er disse skadene oppdaget. 10 prosent vil derfor være dobbelt så aggressivt. Hva som vil skje med en glassfibertank når etanolinnholdet økes til 20 prosent i 2020, tør vi egentlig ikke helt tenke på…
Etanol er som napalm: Bensin er brannfarlig men når det tilsettes etanol blir dette langt verre. Desto høyere etanolinnhold desto verre brann. Det har vært en del flere bilbranner i Norge de to siste årene, ofte med totalhavari som resultat. Etanolbranner er i seg selv noen av de vanskeligste å slukke, selv med spesialutstyr. Ren etanol brenner med svakt blå eller nesten usynlig flamme og utvikler varme på samme nivå som napalm. I det den går over i gassform og antenner eksploderer brannområdet i en glohet ildkule.
Etanoltilsetningen gjør motoren varmere, og forbrenningen magrere noe som påvirker både kjølevannstemperaturen og temperaturen nær forgasseren. Blir det for varmt så går vann og bensin over i dampform. Det dannes da en "bensinlås" (vapor lock) og ganske raskt etterpå blir det en ukontrollert motorstopp. I verste fall kan det resultere i et ubehagelig opphold på et kanskje farlig, uoversiktlig sted. Da må motoren/forgasseren og vannet først kjøles ned før turen kan fortsette. I en del tilfeller har hurtiggående motorer, både på MC og småmotorer på høy hastighet skåret seg på grunn av plutselig varmgang, med bråstopp og stor ulykkesrisiko for fører og passasjer til følge.
For å kunne kompensere for "for mager blanding" må man ta sjansen på å drille opp dysene i forgasseren. Om det nesten er umulig å skaffe en "ny" (som til min 1916 Chevrolet) så vil de fleste eiere vegre seg mye før drillen tas i bruk.
Etanol gir mindre "skyvekraft" (energi) enn ren bensin, og det resulterer i noe høyere forbruk = høyere regning.
Etanol gir dårligere startvillighet i kulde og desto kaldere, desto vanskeligere å få start.
Her er hva en fagmann med flere tiårs erfaring skrev om dette nylig: (Han skrev noe annet for et år siden)
– Innblanding av etanol i bensin – i størrelsesorden 10 prosent og mer – vil føre til havari i innsprøytningssystemet hos et ikke ubetydelig antall biler. Motorer med tidlig generasjon direkte innsprøytning vil være særlig utsatt, sier Knut Skårdalsmo i Fuel Consulting til BT.
Han mener det ikke er realistisk å blande inn 10 prosent etanol i bensinen, og at bruk av biodrivstoff kan føre til at bilforsikringene ikke lenger gjelder. Også dieselbiler står i fare for å bli ødelagt om de bruker biodrivstoffet.
Skårdalsmo advarer mot at katalysatorer kan ryke, filtre tettes og at det i verste fall kan føre til motorhavari om man bruker drivstoffet.
Personbiler produsert før 2002 tåler ikke bensin med ti prosent etanol, mens nærmest alle biler av nyere modell enn 2010 kan kjøre med etanol i tanken. Når det gjelder dieselbiler er det kun enkelte bilmodeller fra Citroën- og Peugeot som kan bruke drivstoff med mer enn syv prosent etanol.
Her er en teknisk riktig og treffende uttalelse fra generalsekretæren i Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise M. Nøstvik datert så tidlig som 30. 11. 2009:
http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og- ... /a/577646/ Dette er fortsatt samme situasjon selv så mange år etterpå.
En artikkel i Teknisk Ukeblad tar for seg etanol og 470.000 kjøretøy. Der opplyser Thomas Hansen, TSI at det kun er noen få modeller som ikke kan gå på E 10. Da teller han neppe med alle entusiastkjøretøyene i Norge og mange veterankjøretøy som vi allerede vet ikke kan bruke E 10 uten å få problemer både ved lagring og bruk. Han skulle vært med til USA i fjor hvor det var omtrent umulig å få tak i lavere innblanding enn E 10 langs Route 66 så hadde pipa fått en annen lyd. Det endte med at flere av bilene hadde flere småfat med racing fuel (uten etanol) i baksetet eller i bagasjen for å kunne kjøre noenlunde problemfritt videre mot LA.
De som bruker og holder vedlike motorhistoriske kjøretøy gjør dette som oftest ut fra ønsket om å bevare og kjøre det originalt, uten modifikasjoner som ikke er tidsriktige. Da er man helt på linje med Riksantikvarens syn på et bevaringsverdig kjøretøy. Derfor motsetter vi oss også å bli tvunget til å bruke etanolholdig bensin og vil heller ikke kjøre på biodiesel.
Riktignok er de ikke kjøretøy men selv nye hurtiggående småmotorer, som gressklippere, motorsager, o.l. og hurtiggående båtmotorer (både innen og utenbords) vil kunne skjære seg på grunn av hard belastning og påfølgende varmgang. Det kan dere lett få bekreftet fra reparasjonsverksteder i mange land. Dette har også skjedd med motorsykler, spesielt 2-taktere.
Noen skriver som om 2. generasjons etanol alt er på markedet, f.eks. skogsavfall fra norske skoger. Så langt jeg vet er den eneste i Norge som allerede produserer dette Borregaard og det kvantumet er disponert. Verken Follum eller Tofte har noen mulighet til å levere før i 2021/22, ikke 2020. I mellomtiden må slik etanol kjøpes fra Sverige eller mest trolig Finland. HVis ikke må det tas fra USA eller Brasil. Blir ikke det en del dyrere pr. liter enn nåværende bensin? Jeg tror heller ikke at Regjeringen mente eller mener 2 x 10% når det snakkes om 20% etanol innblanding fra 2020. Det er vedtatt i budsjettforliket fra i fjor at det skal være en sikringskvalitet (98 oktan) på plass når 95 blir tilsatt 10% etanol, dvs. i 2018.
Nå begynner imidlertid Regjeringen å rygge ser det ut til:
http://www.newsjs.com/url.php?p=http:// ... odrivstoff
Både AMCAR og KNA insisterer på at at det skal opprettholdes en sikringskvalitet for de kjøretøy og motorer som ikke er konstruert for etanol, og det er mange flere enn 470.000. Det bør også være en sikringskvalitet for dieselkjøretøy. Vi har rike tradisjoner for å ta vare på mengder av rutebiler, lastebiler, traktorer, fiskebåtmotorer, osv. som skal kunne kjøres på drivstoff de er konstruert for.
Mange dieselkjøretøy har alt nådd grensen for økt tilsetning av biodrivstoff. Garantiene på maks 7% er nådd så økningen må skje på bensin.
Det er også et stort spørsmål om det er fysisk mulig å skaffe nok råstoff til å innblande 20% etanol dersom man ikke skal/kan bruke palmeoljeprodukter som mangler troverdig sertifisering for bærekraft.
AMCAR jobber fortsatt videre med saken på politisk plan. Kryss fingre og fyll 98 i mellomtiden.